Jeg er ett JA-menneske, lider nok fremdeles av flink pike syndromet (nå ser det ikke helt slik ut gitt) og er ikke spesielt flink til å si hverken NEI, eller nok er nok.. eller å be om hjelp.. men NÅ er nok nok på mange plan...
Det er ingen god følelse når nettene blir veldig korte, fordi dagene blir veldig lange.. og man alikevel ikke føler at man strekker til på noe plan.. hverken hjemme, på jobb, eller i de alt for mange fritidssyslene jeg har pådratt meg. Når fritid og hobby blir en plikt og ett ork - da er det galt fatt!
Når hodet er så fullt, at selv viktige ting ikke fester seg, og følelsen av utilstrekkelighet er så stor at man bare har lyst til å slå av telefonen, mailboksen og alt annet.. Når selv hagearbeid som jeg ser på som rekreasjon, meditasjon og avslappning blir et uoverkommelig slit... da er det på tide med ferie sier folk - jotakk, jeg har ferie i oktober!!
I helgen var det festival 4 steinkast fra huset, jeg satt inne på sofaen og hørte musikken, kjente lukten av bål.. men orket ikke tanken på å bli med min kjære ned. Kroppen min protesterer heftig mot alt stresset - men jeg har jo ikke lyst til å innrømme det heller.. at jeg ikke strekker til, at jeg ikke klarer alt jeg så veldig gjerne vil..
Jeg fikk vasket klær med bakgrunnsteppe av festival i helgen, vi hadde nesten ikke noe reint igjen hverken jeg eller min kjære.. Rutiner sier folk, det er bare å sette på en maskin om morran, og så er det bare å henge den opp om kvelden.. vel.. når man ikke alltid er hjemme hverken den morran eller den kvelden og ting bare hoper seg opp til et uoverkommelig berg da.. hva da..? Og arbeidsdagen starter før du er ute av sengen om morran..
Når jeg logget av jobbmailen i natt, og så gikk igang med den private - og oppdaget at jeg hadde glippet på en viktig oppgave.. vel da hadde jeg virkelig bare lyst til å grave meg ned.. Det værste er at jeg kan jo ikke legge skylden på noen andre enn meg selv - det er ingen andre som sier JA for meg.. dette fikser jeg... men jeg gjør jo ikke det nå i tillegg til alt annet!
Jeg prioriterer jobb, sørger for å få unna alt der. Iom jeg reiser endel i jobben min i perioder, så er det ëkstra hektisk. Nå er det to store prosjekter som er i avslutningsfasen, og når det i tillegg er den vanlige "sommer avslutning" før Norge stopper opp i juli - da blir det hektisk gitt.. Så heltisk at jeg akkurat nå har jeg lyst til å si fra meg alle vervene jeg har, ikke bare for min egen del - men for de rundt. For når en ikke gjør sin jobb, går det utover alle - nå har jeg blitt den personen jeg irriterer meg grønn over til vanlig.. Det er ikke en god følelse!! Det oppleves som om det er bare meg som ikke klarer å henge med i svingene, alle andre er jo så forbasket vellykkede og rekker over alt - hele tiden. Er det virkelig slik 24/7/365??? Hvordan rekker enkelte mennesker over ALT?! Jeg vil jo så gjerne være der jeg og..
Jeg skulle så gjerne ha hjulpet min kjære mer på garden også, for han jobber døgnet rundt. Han ber heller aldri om hjelp til noe som helst.. det må vi lære oss begge to gitt. Men min kjære kan nok hinte litt, og hvis ingen biter på - så gjør han det heller selv.
I slike stunder som dette så skulle ønske at jeg hadde en stooor familie, mange søsken som stilte opp og var med slik jeg er vant med. En herlig støyende stor gjeng med muntre folk, unger og dyr - for det var jo såklart alltid slik.. *hehe* ...hvertfall i drømme :-)
Phuuu.. det var dagens mentalhygiene over lunsjen.. ja for den glemte jeg for 3-4 timer siden når de andre spiste.. jeg satt fordypet i noen viktigere..
Det blir nok bedre i morra, da er det en ny dag... og kanskje skinner sola også :-)
Det er ingen god følelse når nettene blir veldig korte, fordi dagene blir veldig lange.. og man alikevel ikke føler at man strekker til på noe plan.. hverken hjemme, på jobb, eller i de alt for mange fritidssyslene jeg har pådratt meg. Når fritid og hobby blir en plikt og ett ork - da er det galt fatt!
Når hodet er så fullt, at selv viktige ting ikke fester seg, og følelsen av utilstrekkelighet er så stor at man bare har lyst til å slå av telefonen, mailboksen og alt annet.. Når selv hagearbeid som jeg ser på som rekreasjon, meditasjon og avslappning blir et uoverkommelig slit... da er det på tide med ferie sier folk - jotakk, jeg har ferie i oktober!!
I helgen var det festival 4 steinkast fra huset, jeg satt inne på sofaen og hørte musikken, kjente lukten av bål.. men orket ikke tanken på å bli med min kjære ned. Kroppen min protesterer heftig mot alt stresset - men jeg har jo ikke lyst til å innrømme det heller.. at jeg ikke strekker til, at jeg ikke klarer alt jeg så veldig gjerne vil..
Jeg fikk vasket klær med bakgrunnsteppe av festival i helgen, vi hadde nesten ikke noe reint igjen hverken jeg eller min kjære.. Rutiner sier folk, det er bare å sette på en maskin om morran, og så er det bare å henge den opp om kvelden.. vel.. når man ikke alltid er hjemme hverken den morran eller den kvelden og ting bare hoper seg opp til et uoverkommelig berg da.. hva da..? Og arbeidsdagen starter før du er ute av sengen om morran..
Når jeg logget av jobbmailen i natt, og så gikk igang med den private - og oppdaget at jeg hadde glippet på en viktig oppgave.. vel da hadde jeg virkelig bare lyst til å grave meg ned.. Det værste er at jeg kan jo ikke legge skylden på noen andre enn meg selv - det er ingen andre som sier JA for meg.. dette fikser jeg... men jeg gjør jo ikke det nå i tillegg til alt annet!
Jeg prioriterer jobb, sørger for å få unna alt der. Iom jeg reiser endel i jobben min i perioder, så er det ëkstra hektisk. Nå er det to store prosjekter som er i avslutningsfasen, og når det i tillegg er den vanlige "sommer avslutning" før Norge stopper opp i juli - da blir det hektisk gitt.. Så heltisk at jeg akkurat nå har jeg lyst til å si fra meg alle vervene jeg har, ikke bare for min egen del - men for de rundt. For når en ikke gjør sin jobb, går det utover alle - nå har jeg blitt den personen jeg irriterer meg grønn over til vanlig.. Det er ikke en god følelse!! Det oppleves som om det er bare meg som ikke klarer å henge med i svingene, alle andre er jo så forbasket vellykkede og rekker over alt - hele tiden. Er det virkelig slik 24/7/365??? Hvordan rekker enkelte mennesker over ALT?! Jeg vil jo så gjerne være der jeg og..
Jeg skulle så gjerne ha hjulpet min kjære mer på garden også, for han jobber døgnet rundt. Han ber heller aldri om hjelp til noe som helst.. det må vi lære oss begge to gitt. Men min kjære kan nok hinte litt, og hvis ingen biter på - så gjør han det heller selv.
I slike stunder som dette så skulle ønske at jeg hadde en stooor familie, mange søsken som stilte opp og var med slik jeg er vant med. En herlig støyende stor gjeng med muntre folk, unger og dyr - for det var jo såklart alltid slik.. *hehe* ...hvertfall i drømme :-)
Phuuu.. det var dagens mentalhygiene over lunsjen.. ja for den glemte jeg for 3-4 timer siden når de andre spiste.. jeg satt fordypet i noen viktigere..
Det blir nok bedre i morra, da er det en ny dag... og kanskje skinner sola også :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar