Det er så utrolig gøy når frøene spirer og det snart er varmt nok til at man kan plante ut.. hvertfall om det er et lite "tak" på pallekarmene.
Pallekarmene er utrolig greie, spesielt når man har en litt kranglete rygg. Det er bl.a. mye lettere å holde dem fri for ugress. Det er kjappt, lettvindt og billig i stedenfor å mure opp eller preparere jorda full av gamle røtter.
Jeg har gjort dette på to måter. I solveggen har jeg jo jobbet og styra for å få det bra, men det ble ikke bra! Før jeg bare jevnet ut jorden ganske godt der de skal stå, satte på karmene og fylte opp med masse god jord. Duk trengs ikke - for uten markduken så kan plantene kan gå helt ned i jorda under om de trenger det. Det blir litt mer luking, for ugresset finner vegen, men det har gått helt greit.
De karmene jeg satte på plen, ble først dekket med ett lag duk og så litt leire og grus før god kompostjord fylte opp. Deretter fylte jeg singel rundt karmene slik at det ble lettere vedlikehold. Ellers blir det mange kriker og kroker å slå gresset på. Nå er det tredje sommeren jeg har disse karmene, de er ikke foret med plast og heller ikke malt - jeg liker at de er litt grå og "værbitte" Enkelere kan det ikke gjøres!
Jeg har foreløpig to områder med karmer. I den adskilte urte-/grønnsakshagen er det urter og grønnsaker. I solveggen er det bl.a. tomater, agurk, squash og rabarbra
Solveggen:
Solveggen er det første stedet jeg startet å dyrke noe etter at jeg flyttet hit. Den har gradvis utviklet seg fra døde trær og jordrotte hull, til en fin opphøyet kjøkkenhage. Nå teller den totalt 6 hele og 2 halve pallekarmer, hvorav de øverste 5 hele er i dobbelt høyde og de nederste to halve og den siste hele er enkel høyde på. Jeg kommer nok til å flytte litt på innholdet etterhvert tror jeg. Men i år ser det foreløpig slik ut
 |
| Skjematisk oversikt over plantene i år |
Nytt i år er to typer rabarbra, de to bjørnebærbuskene har jeg vært veldig bekymret for, men de kommer seg. Tanken er å flytte bærbuskene opp til veggen foran det gamle hønehuset, der er det nå bare høyt gress og en oppsamling av rot. Noen busker som skriker etter beskjæring... vi får se når jeg får tid og lyst til å ta tak i dette. Jeg vil gjerne ha mer bærbusker. Stikkelsbær bl.a. Svarthyllplantene fra i fjor kommer seg, så de skal få et fint sted nederst mot åkern. Jeg gleder meg veldig til de blir store og fine!
Tomater
Det er så deilig å kunne høste sine egne søte tomater, og også i år har jeg flere forskjellige typer.
Agurk
Litt vanskeligere å få til en tomat, men desto mer gøy!
Paprika
Det er gøy når disse funker, utrolig gøy. I fjor hadde jeg Chili også, men den tror jeg at jeg står over i år..
Squash
De vokser fort, og er villige. De kan bli store om man kniper av noen av "fruktene". Det blir mye squash fra en plante, og masse fra ei pakke frø... Nydelig på grillen.
Rabarbra
er egentlig en grønnsak, men regnes som frukt! Planten trives best i områder med kjølige og fuktige somrer - så den skulle være grei! Den trives overalt, og klarer seg på de aller fleste steder. Rabarbraen er best tidlig i sesongen (juni), da inneholder stilkene minst oksalsyre. For å kunne spise friske rabarbrastilker hele sommeren, bør du kutte ned stilkene rundt St. Hans. Da vil du unngå å få gamle, trevlete stilker. Etter tre - fire uker vil det vokse opp nye stilker. Bladene på rabarbraen skal ikke brukes, disse inneholder store doser av oksalsyre, og er derfor giftige. Legg dem tilbake under planten, så tar den til seg næringen derfra.
Bjørnebær
Skuddene på bjørnebærplanten er toårige, og kommer med bær kun i det siste året. Det vil si at et og et halvt år etter planting har man avling av bjørnebærene. Bjørnebærplantene er nøysomme. For å få store, gode bær bør man likevel gjødsle hver vår, gjerne fullgjødsel kombinert med organisk gjødsel eller kompost. Bjørnebær bør stå solrikt for å gi bær. Planteavstanden bør være på 2 - 2,5 m. ( jeg tror kanskje at jeg må flytte på mine... Etter planting kuttes skuddene tilbake til 30 cm over jorden. Det første året etter plantingen skal plantene bruke til å danne seg et sterkt rotsystem, før avlingen kommer det påfølgende året. Bjørnebærene må som bringebær bindes opp. En grei måte å gjøre dette på er å sette ned påler (ca. 1,5 - 2 m høyde) i endene av raden, og bruke streng eller sterk hyssing med ca. 50 cm mellomrom oppover pålene. Nye skudd bindes opp i vifteform. Bærene kan høstes i september - oktober. Etter høsting klippes alle skudd som har båret frukt ned til like over jordoverflaten. Deretter bindes de nye skuddene opp. Bjørnebær finner man viltvoksende enkelte steder på øst- sør- og vestlandet. Hagebjørnebærene er tornefrie, og har gjerne noe større bær en de viltvoksende. Hos meg er alle grenene døde nå - så det blir ikke bær i år heller.. men kanskje neste år? Får se om jeg orker å ta jobben med å spa dem opp og sette dem i neste solvegg...
Hageblåbær
Sammenlignet med skogsblåbærene er hageblåbærene større og søtere. Blåfargen er begrenset til skinnet, så man blir ikke så blå på tungen av å spise hageblåbær. Hageblåbær skal ha sur jord, og drives derfor godt sammen med rhododendron, hortensia og lyng. Buskene får vakre blomster i mai - juni, og bærer frukter i august - september. Blåbærbusken har fine høstfarger, og er både til pryd og nytte. Det er en fordel å plante to eller flere busker for å få en god bestøvning.
Blåbær er stappfulle av antioksidanter.
Solbær- og rips busker
var det her fra før av, men jeg kjøpte en ny solbærbusk - rett og slett fordi det blir ikke sååå mye på de buskene som er her. Jeg har støtta opp ett par busker i år, som lå gjemt inne i alt annet i fjor - jeg tror aldri vi fikk plukket dem.. så nå går jeg rundt og følger med på hva som kan slås, og hva som evt kan flyttes for å få en bedre oversikt og lettere vedlikehold i Alma's hage. Her blir ingen arbeidsledig med det første!
Bringebær
ved Alma's hus er det masse bringebær, men disse trenger å bli stelt, kuttet ned, bundet opp.. nå vokser de helt vilt, med brennesle og ugress så det er ikke gøy å plukke dem.. En skikkelig raptuss må til der..
Urte-/ Grønnsakshagen:
Her står det 12 doble pallekarmer. Iom det er to i høyden er de såpass høye at de er fine å sitte på, jeg har en liten planke jeg flytter med meg, så kan jeg lett sitte på kanten og stelle plantene uten at rygg og knær protesterer. Genialt! i Tillegg her jeg et par avskårne tønner og noen sinkbaljer for å bryte opp litt. Jeg synes det har blitt fint jeg :-)
Jordbær
Forskjellige typer jordbærplanter. Bl.a månedsjordbær (små villjordbær)
Agurkurt, denne har sådd seg rundt karmene - nydelige blå blomster som tiltrekker seg humle og veps. De vakre blå blomstene pynter opp i salaten, sammen med ringblomst og blomkarse
Gressløk & Luftløk - De enkleste å dyrke. Fast følge i eggerøre, klippes ned hele sommern, og fryses i små glass
Salvie - kjøtt, brød og pasta
Persille - kjøtt/fisk, sauser, pasta og poteter
Denne er treg i starten, så den på badet for en kickstart! Fordelen er at de fleste sortene er hardføre og tåler å stå ute også når været ikke er på sitt beste. Er toårig.
Mynte - Mojito... til jordbær og som en del av urtelikeøren om høsten..
Fordelen med mynte er at den er veldig villig. Ulempen er at den kan skyte ut sine lange utløpere og ta kommandoen over hele urtebedet. Det finnes mange typer, de er flerårige. Jeg har lyst til å prøve eplemynte og ananasmynte.. men ikke funnet det noe sted
Ettårige:
Rosmarin
- lam, brød, sauser og pasta
Basilikum
- Jeg elsker denne, men den er ei skikkelig pingle, følsom for trekk og ruskevær - bør stå i en kaldkarm (med tak og vegger) eller bør helst dyrkes i potte på et lunt sted. På den annen side spirer den fort og er villig som få. Det er mange sorter å velge i. Tåler heller ikke tørke. Hjemmlaget pesto er farlig godt. Også godt til kjøtt, sauser, pasta og i salat. Basilikum både smaker og lukter godt og er rett og slett fristende å ha innen rekkevidde. Fast følge til tomat (bruschetta med tomatsalat om sommern... mmm)
Gulrot
Gode minner fra gården mormor kommer fra, der ble det dyrket gulrøtter i melkekartonger i vinduene om våren... gode barndomsminner når jeg fikk bli med å trekke opp tynne lysegulerøtter... Nå går de i pallekarmen her og den dekkes med fiberduk, så ikke gulrotflua får komme til - i tillegg setter jeg noen tagetes innimellom og lavendelplanter. Da blir det lite skadedyr. De gangene jeg er flink å sår inne, så klipper jeg bare ned siden bunnen av kartongen, og sett hele kartongen ned i jorda. Det er umulig å få fine røtter på noen annen måte (jeg har prøvd... morsomt resultat da :-)
Poteter
Jeg liker å sette mange forskjellige typer. For tiden setter jeg disse også i pallekarmer, men det kommer en større potetåker plutselig. Dette er en super plante som gjør underverker med jordstrukturen. De kan tom legges oppå jorda, med bare gress over, kanskje en avis under.. og vips jobber den opp jorda! Akkurat som med gresskar kan den fint settes i kanten på kompost haugen, så den ser litt finere ut :-) Fine blomster på potetriset, og så gøy å dra opp det første riset - se det har kommet mange fine små poteter rundt den råtne morpoteta..
Årets typer: Beate, Blå kongo, Amaldine, Mandel og en lokal variant jeg ikke husker navnet på. Alle er tatt vare på som settepoteter fra fjorårets avlinger.
Gresskar
-vokser fort, gresskarene mine brukte 3 dager på å spire inne på badet - nå er de ute i orangeriet. Grønnsakene kan bli store om man tynner dem eller mange mindre. Det blir mye squash og gresskar fra en pakke frø - ller man tar vare på frø selv. Det er lite som gresskarsuppe laget på egenproduserte grønnsaker.
Sukkererter og bønner
Disse plantene gir tilbake til jorda og er viktige i vekstskifte. Søte sukkerter er herlig snacks - de forsvinner gradvis fra plantene i løpet av sommern. I år vil jeg sette opp en hel vegg med sukkererter.. vi får se hvordan det blir :-) Jeg hadde et sukkerert bed sammen med min kjære "onkel" Birger fra jeg var bittelita jente.. det var sååå spennede!
Reddiker veldig lettdyrket. Nydelig som ovnsbakt, rå med dip, i salaten eller til pynt på skiva.
De vokser fort - og kan sås flere ganger i løpet av sommer'n :)
Salat
Bladsalat som sås på våren og forsommeren er lettvint og godt. I år har jeg kjøpt mix med mange typer for å gjøre det litt morsommere i benken. Disse kan sås med 2 ukers mellomrom sommern igjennom som med reddik, resultatet kommer relativt fort. I fjor hadde jeg hodesalat - det tar litt lengre tid.. men det er jo supergøy når de blir fine. Kjøkkenhagen hadde besøk av rådyr i fjor - de likte hvertfall salaten :-)
Ruccola
Er nesten en urt, med sin kraftige og nøtteaktige smak. Ruccola finnes både som ettårig og staude. Lettvind å dyrke og smaker digg.
Grønnkål
en en traust gammel sak, frøene såes 4 - 6 uker før utplanting, eller såes direkte på voksestedet når jorden er varm. Grønnkål er en kål uten hode, den er hardfør og lettdyrket. Ikke bare er den nyttig til folk - men hønene og rådyrene elsker den, så flokken min fortjener jo litt snadder. Nå har den dessuten blitt et trendy bilde på sunnhet og kjøkkenahager, skal man tro alle hagebladene!? Det må vel bli en karm med det også i år.. skal se jeg må utvide (igjen) Full av jern, vitaminer, fiber og antioksidanter. Høstingen kan starte 3 - 4 måneder etter såing. Grønnkålplanten tåler frost, så den kan klare seg gjennom vinteren, og kan høstes hele vinteren gjennom. Ellers kan grønnkålen forvelles og fryses. Grønnkål benyttes lettkokt, men den er sterk på smak, så den er best sammen med andre grønnsaker. Rett og slett perfekt som hønsemat utover senhøsten/vinteren altså... Noen mener den den smaker best etter litt frost..
Lavendel
Ikke minst for å holde skadedyr unna, men den er jo så vakker - og lukter deilig..
Jeg elsker rabarbra - som syltetøy sammen med jordbær, som suppe, som grøt med vaniljesaus.. og ikke minst som saft.. Jeg laget tom rabarbravin ett år - ikke såå vellykket! Det at jeg enda ikke har fått en rot på gården er noe stusslig, dermed har jeg i dag kjøpt meg en Rabarbrarot. Som vanlig har jeg da også googlet rundt om denne nyansakffelsen. Stell, jordsmonn og slikt er greit å ta et streif over - selv om jeg jo har hatt rabarbra før - alltid faktisk!