Med feltseng og fotoutstyr på ryggen vender jeg nesa mot «brillene», rett ved der er det ei myr det spilles mye på. Vi går opp mot Geirs tidligere oppsatte Gapahuk, på en flott leirplass i lia ved myra. Her slår vi opp kamo telt, lavoer og mitt lette Tarp (tynn duk som blir til mini telt, eller gapahuk) Feltseng, sovepose og kamerastativ på plass. Alt må være ferdig før natten senker seg for alvor, fuglene er vare, så hvis det er bevegelser og lyder så flakser de av sted. Så er det tid for bålkos og røverhistorier.
Geir som er kjentmann og har laget i stand denne plassen forteller litt om fuglen, og sammen med Terje kommer han med noen fototips og historier.
Geir forteller: Hannfuglen (orrhanen) er ca 53 cm lang og veier mellom 1 og 1,5 kg, mens hunnfuglen (orrhøna) er ca 41 cm lang med en vekt på ca 900 gram. De har helt ulik fjærdrakt og farger. Høna er brunspraglete. Hanen er nærmest svart med blå-lignende fjær på brystet. Som bevis på turen tok jeg med meg ei flott orrhøne fjær hjem.
Orrfuglen holder til i løv- og barskog, gjerne med myrer og hogstfelt og på heier ved kysten. Den spiser knopper av løvtrær, særlig bjørk, og bartrær, blad og bær av forskjellige lyngarter og insekter. Fuglen finnes over store deler av Norge gjennom hele året.
Orrfuglen hekker fra april til juni med 8-10 egg i reir på bakken. Ungene flyr etter 1-2 uker.
Parring:Som opptakt til parringstida samles hannene om våren på faste spillplasser. Dette kan være myrer, islagte vann og andre åpne steder, der de i oppreist stilling og med utspilt stjert spiller med boblende kutring og langtrekkende sjoing «tsjoo-yysch». Hunnen kakler «kakakakakeeæ».
Vi er en herlig gjeng på 9 personer, en av gutta har båret med seg ei hel ostekake!!!! I tillegg til alskens matvarer…
Vi starter med spekemat, øl og det som ellers måtte friste… det er skikkelig kos å sitte slik rundt bålet! Geir har kjørt opp en masse ved med 4 hjuling på forhånd, så vi storkoser oss. Det stekes og brases og jommen disker ikke kokken også opp med ertesuppe til nattmat! Jeg tar av meg hatten og skjønner at nestegang holder det ikke å rive med seg ei pølse-og lompepakke i butikken, sammen speltbrød og ost.. her skal det virkelig nytes på tur!
Etter hvert ramler vi i seng etter tur, jeg er nummer to som kryper til køys og steinsovner – da er klokken 22.30 Det er litt kaldt, men med to lag superundertøy og en ullgenser kryper jeg ned i soveposen med bare nesetippen ute i det fri.
Tsjo-yssh! Med ett er jeg lys våken. Jeg hører vingeslag rett over duken. I tussmørket skimter jeg klokken litt over halv fire. Jommen er de morgenfugler i ordets rette forstand, orrfuglene. Vi hører også tranene som vi så i går kveld.. og et ellevilt fugleliv i skogen rundt. Opplevelsen av å bli vekket på denne måten er helt magisk.
Tsjo-yssh! Førstemann gir beskjed om at nå er han på plass. Så høres vingesusen fra flere kanter. Orrhanene slår seg ned på myra. Jeg snur på hodet og ser de svarte silhuettene av fugler mot myra. Hver gang en av dem snur enden til, lyser det i hvit dun under lyreformede halefjær. Den karakteristiske boblelyden kommer fra alle kanter. Men jeg klarer ikke å se hvor mange det er, hele tiden hører jeg at de utstøter et tsjo-yssh!
For det meste er leiken en stillingskrig. To og to går hanene mot hverandre. Med senkede hoder og slepende vinger rykker de fram og tilbake - rene skyggeboksingen. Et par ganger hører jeg at det gjøres heftige utfall. Angrepet ender med vingebaksing, fulgt av et snerrende "ke-kerr"! Lyden varsler virkelig nærkamp. Som oftest blir bare noen fjær liggende igjen, for det hører med til sjeldenhetene at en fugl blir skadet. Jeg ligger og myser ut på myra, og forsøker å ta bilder. I naboteltet hører jeg at det knipses heftig. Jeg tar det litt rolig – for de kommer jo igjen – under bedre lysforhold… tenker jeg..
Det tar en stund før orrhanene roer seg . En hører sus av vingeslag gjennom boblelyden. Et par orrhaner tar av mot skogen. Så blir det helt stille. Lyrehalene senkes. De andre fuglene sitter og samler seg litt. Det er stille lenge, og jeg tror egentlig at fuglene har dratt men brått letter flokken. De svartglinsende, store fuglene forsvinner. Det høres et par kvister som knekker og jeg mistenker en elg inni skauen, men første akt av vårmorgenens store skuespill er over, og det blir stille på orremyra, jeg sovner igjen, og gleder meg til de skal komme tilbake. Men jeg våkner igjen av bacon lukt og skjønner at enten så har jeg ikke våknet av at de kom igjen, eller så har de ikke dukket opp. Det siste er dessverre tilfelle.
Leikens første akt kalles gjerne GRYSPILLET. Når orrhanene har holdt spillet gående en stund, forlater de ofte myra for å beite i furutoppene i utkanten. I det de første solstrålene treffer myra, kommer som regel orrhanene tilbake til myra etter "frokosten".
Annen akt - SOLSPILLET - varer gjerne to-tre timer om man er heldig. Det gikk jeg dessverre glipp av denne gangen, men jeg vil gjerne ut igjen… og Tiurleik frister…
Håper noen inviterer meg med ;-)
Bilder kommer, men nå skal det males :-)
