Sikring av hønsegården...

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å sikre hønsegården, når damene er blitt såpass varme under vingene - at det å løfte seg opp på toppen går lett som en lek...

Grønn finmasketnett i første omgang... holder ikke det - så får vi på med netting...

Helt uskyldige sitter dem og følger med...

Portrett av tenåringene...

Hmmm antagelig er 4 av disse skjønne skapningene haner.. jeg kan bare beholde to... det er fryktelig dumt.. så hvis noen vil ha en hane i flokken... Jeg har jo da ikke lyst til å slakte den...

Her er hele flokken:
Smurf
...vi antar at Smurf er en frøken :-)


Randi
...Randi derimot... hmmm...

Tuppen
...tuppen er kanskje ei frøken...


Lillemor
..er nok ganske bestemt ikke ei frøken, den har nok dessverre kommet i stemmeskifte... bittelille trollet...

Gunilla
...er nesten garantert ei frøken.. så det er da noe...

Dolly
...også kanskje...

Vera
...det er nok neppe Vera stakar...

Hønene som ikke kunne fly...?

Det sies at høner er elendige flyvere, hvertfall hybridene - som kun skal kunne sitte der og legge egg...

Dermed ble hønsegården etter alle kunstens (eller hverfall internett og bøkers) regler laget godt over de anbefalte 180 cm...

likefullt, en dag satt det ei høne på taket, nappet i bladverket og solte seg... dagen etter satt det tre høner på taket og koste seg... så satt det plutselig et par høner på gjerdet, på taket og ja... man skjønner tegninga... de hadde helt fint flydd over to meter opp i været og landet der det passet dem...



Så da er det vel bare å få på nettingen da.. *hehe*

TOMAT

Populær frukt
På få år har utvalget tomater økt enormt her til lands. I de største byene kan forbrukerne velge mellom 10-15 typer, uansett årstid. Og salget av tomater stiger stadig. I fjor kjøpte vi 23 600 tonn tomater, mot 18 700 tonn i 1992, og i den norske sesongen spiser vi nesten 10 000 tonn ferske, norske tomater.

Tomaten (Lycopersicon lycopersicum L.)
stammer i likhet med sin nære slektnng poteten fra Andesfjellene. Tomat ble dyrket allerede 500 år før Kristus. I Mexico kalte aztekerne de gule og røde bærene for tumatl som betyr svulmende frukt. På spansk ble dette ordet til tomat.

I Europa fikk planten et visst ry som elskovsplante og gikk ofte under navnet kjærlighetseple. De fleste europeere var imidlertid av den oppfatning at planten var giftig og brukte den bare som prydplante.
Markedet for tomater i Norge har de siste årene eksplodert. En tomat er ikke lenger en tomat. I dag bugner det av cherrytomater, coctailtomater, bifftomater, plommetomater, pæretomater, gule tomater, røde tomater og grønne tomater. Og de fleste sortene finnes i tillegg som klasetomat.

Bifftomat kalles i USA for beafsteak tomat. Der stekes godt krydrete, tykke skiver av disse store tomatene og serveres på samme måte som en biff. En bifftomat har minst 6 indre "rom". "Veggene" er tykke og det finnes lite saft. Det er maks. 6 tomater pr. klase. En meget smakfull tomat som egner seg godt til steking.

Cherrytomat blir også kalt delikatessetomat eller kirsebærtomat. Den dyrkes i en meget næringsrik jord og høstes alltid moden. Dermed får den en veldig sterk tomatsmak. Cherrytomaten vokser i klaser på ca. 30 tomater. Den er godt egnet som snacks. Cherrytomater, både gule og rød, frest raskt i varm panne, serveres til for eksempel lammestek, er verd å prøve !

Coctailtomat skiller ser fra cherrytomat ved at det er en litt større variant. Den omsettes gjerne i hele klaser. Sorter som dyrkes i Norge heter Aranka, men den kalles ofte for aromatomat grunnet den deilige tomatsmaken. Nydelig til garnityr og i salater. Finnes også som klasetomat.

Pæretomat er små som cherrytomater, men er pære- eller dråpeformet. Finnes i flere farger. Pæretomat har en god og kraftig tomatsmak og brukes i salater, som snacks eller som garnityr.

Plommetomat har som navnet tilsier form som en plomme. Den har tykke vegger som gir mye smakfullt kjøtt. Det er denne tomaten som brukes mest til hermetisering, pureer og ketchup. Finnes også som klasetomat.

Gule tomater er også blitt en vanlig syn hos oss. Flere at de ovennevnte sortene finnes også i gule varianter. Smaken er ofte mildere enn på røde tomater. Finnes også som klasetomat.

Soltørkede tomater har gjort sitt inntog her i landet. I det italienske kjøkken er den uunnværlig. Røde eller gule tomater blir tørket med skinnet på under kontrollerte forhold, gjerne med grovt havsalt. De oppbevares tørt eller i olivenolje. Soltørkede tomater har en sterk smak og er ypperlig som smakstilsetning i supper, sauser, pesto, gryter og som garnityr i salater. Hvis de virker veldig harde kan de med fordel bløtes i litt lunkent vann før bruk.

Tamarillo eller tretomat som den også kalles, kommer kanskje litt på sidelinjen i denne sammenheng. Men den er faktisk i slekt med tomaten. Den vokser på store trær, som navnet tilsier, og henger i klaser på tre og tre. Den ligner på en tomat av utseende, men smaken er annerledes. Den kan brukes som tomat til kalde og varme retter. Den er også velegnet til fruktsalater hvor den gir en fantastisk fin blårød farge og en pikant smak. Egnet til sylting som pickles eller syltetøy. Skallet må fjernes før bruk.

Tomatillo er en gammel kulturvekst fra Mellom-Amerika. Den er ca. 3-4 cm i diameter, ser ut som en liten grønn tomat som ligger i et hylster av tørre blader. Navnet er spansk, og betyr "liten tomat". Tomatillo høstes alltid grønne og umodne, bladhylsteret rundt frukten er blekgrønt og smaken er syrlig og aromatisk. Brukes ikke naturell. Mest brukt i krydrete sauser og er mye brukt i det meksikanske kjøkken.

Felles for alle tomater er at de utskiller store mengder etylengass og bør derfor lagres adskilt fra etylen-ømfindtlige varer som agurk, brokkoli og bladsalater. Tomater skal ikke oppbevares i kjøleskap, men liker seg bedre på kjøkkenbenken i en kurv evt i svalskap.

Helse i hver tomatTomaten regnes som den beste kilden til en av naturens mest effektive antioksidanter, lykopene. Nå viser det seg at menn som spiser mye tomat kan få betydelig lavere risiko for å utvikle prostatakreft. Det melder det amerikanske kreftinstituttet.

I Norge har Rogaland har blitt selve tomatfylket, med 85 prosent av all norsk produksjon.

Også ved hermetisering beholder antioksidanten lykopene sine gode egenskaper. Forskerne mener at lykopene, i tillegg til å redusere faren for prostatakreft, også virker positivt mot høyt blodtrykk og diabetes.

Fem om dagenAntioksidanter forhindrer skade på celler som oppstår fordi vi lever i en oksygenholdig atmosfære. Oksygen er i utgangspunktet skadelig, selv om vi ikke kan leve uten. Kroppens celler lager antioksidanter selv, men i tillegg trenger vi å få tilført flere gjennom kostholdet. En av de mest kjente er vitamin E.

Forskning har påvist klare sammenhenger mellom høyt inntak av antioksidanter og redusert risiko for kreft, og hjerte- og karsykdom. Det hjelper lite å isolere én og én antioksidant og spise dem som tabletter, kroppen trenger den miksen som er i kostholdet. Følger man norske helsemyndigheters råd om fem enheter frukt og grønnsaker om dagen, får man i seg riktig mengde av disse stoffene.



Kilder:
matoppskrift.no
stash.no
http://no.wikipedia.org/wiki/Tomat

De vokser til...

Nå har kyllingene blitt ca 1 mnd (de er født 17-19 juni), og duna må vike plassen for fjær - ikke alle ser like pene ut i denne perioden kanskje... Jeg burde tatt bilder med kamera, men skulle bare kjappt knipse dem på en mnd dagen med mobilen.... det gikk ikke så kjappt, og ble ikke veldig bra.. men men... her kommer en presentasjon av jentene (håper de fleste er jenter, jeg kan ikke beholde mange haner... )
Jeg er redd for at Lillemor, egentlig er lillefar :-)

Tuppen

Vera


Smurf, ser veldig forsjoffen ut - er ikke bare bare å skifte "ham" - hehehe...

Se på meg da.. dakar...

Dolly

Randi

Gunilla

Gøy å leke med nyslått gress, godt smaker det også!

De lever fremdeles det glade(?) karantene liv, men snart er de klare for å flytte over til de større kyllingene...

Eplekake...

...ei ekte gardskjerring baker kaker... denne kaken er dessuten laget av klinkegg og epler som ellers ville havna i komposten... haha...



Dette servicet er fra "Home Art" - vi mangler (minst)3 asjetter til det... Hvis noen har peil på hvor det kan kjøpes...


*hehe* gutta nektet plent å "oppføre seg" på bildene...


Oppskirften er super enkel, og veldig god:

Start med å skrelle 2-3 epler, del dem i tynne båter og legg dem i en pose med sukker og kanel. Kan gjerne ligge i kjøleskapet i et par dager - da blir smaken veldig god!

100 g smør
1 1/2 dl sukker
2 egg
2 1/2 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts kanel
1/2 dl melk

2-3 epler
ca 2 ss sukker
ca 2 ts kanel

Smelt og avkjøl smøret. Rør smør og sukker luftig, tilsett egg egg om gangen og rør godt. Bland det tøørre og tilsett vekselvis med melken. Rør godt.
Hell røren i en godt smurt form (22 cm)
(hvis ikke gjort: vask, skrell, stikk ut kjernene og dele eplene i båter.)Stikk eplebåtene pent ned i røren, dryss over litt sukker og kanel.

Stek kaken på nederste rille ved 175 grader i ca 40 minutter. (jeg lar av og til kaken avkjøle i formen, da blir den veldig saftig og myk:)

Server med vaniljeis... mmmmm

Vikarierende "eggplukker"...

Riktignok slipper vi å "plukke" de nesten 7500 eggene som legges om dagen, men de skal sorteres, vaskes, pakkes og stables...

Allerede etter første dag, så jeg mitt snitt til å invitere min alltid så hjelpsomme og SUPERSNILLE kompis Alex... Han sa ja med en gang, når jeg fristet med middag og eplekake :-) Da var jobben gjort på under 2 timer, det var igrunnen helt fint ;-)

Sjølfolket er på en velfortjent ferie, med buss og Hurtigrute. Håper de er like heldige som vi var på vår Norgesferie!


Eggene kommer inn i pakkerommet via et samlebånd, innefra hønsehuset:


Vel fremme ved pakkemaskina, står vi ved samlebåndet og sorterer ut skitne egg, stoore og bittesmå blir også skilt ut, samt "klinkegg" som er egg med en liten brist i skallet.


Vaskemaskin:

Pakkemaskin:


Vi snakker PALLER med egg...


Det er faktisk mer slitsomt enn man skulle tro, å stå ved et samlebånd!
Nye erfaringer for byfrøkna ;-)

..mark?

Utrolig morsomt å se på instinkter, disse jentene trodde tydeligvis at de hadde fått servert mark. Det vakte gledeskakling å få ihjelkokt spagetti (min kjære skulle servere middag...) Hønene derimot var svært fornøyde, ei høne plukket opp en "mark" og så startet jakten fra de andre - at boksen var full av nye "mark" spilte innen rolle... De skjønte tegninga etter ei stund, da hadde jeg helt vondt i magen av latter ;-)

...jeg som trodde kornbønder hadde det så lett...

...jaja, så må jeg bite i meg ett par fordommer eller tre da!

Korndøndene var da bare ute to ganger i året, 1 mai (for å irritere arbeidsfolk) og en runde på høsten - hmmm så feil kan selv ei telemarksjente ta :-)



Ett tidkrevende eksempel jeg har fått med meg er FLOGHAVREN... Min kjære leier noe tilleggsjord, og på ett av disse jordene har det ikke blitt drevet skikkelig ser det ut til. Dermed må han altså LUKE i en kornåker... Når jeg stiller opp i mine hvite "Ilse Jacabsen støvler" for å hjelpe til, er det tydelig at det er ei byfrøken som skal ut på jordet.. *hahaha* Lars tok over dette jordet i fjor, og de plukka da flere sekker med denne ufine gjesten, men sålangt har vi plukka 14 piggende fulle plastposer... Heldigvis er den ikke over hele åkern, men i to store sirkler.. der er det til gjengjelde J.... mye!



Fakta om denne (i mine øyne pene) Floghavren
Den regnes som et ugress i Norge. Floghavre er lange strå som ofte rager over åkeren. Den slekter på vanlig havre, og de to kan krysses med hverandre. Floghavre er svært lik havre, men den har mer glisne risler og slappere greiner. Planten er sommerettårig og blir ca. 30-120 cm høy. Til tross for likheten med havre, er det svært lite næringsstoffer i floghavre. Floghavre formerer seg kun med frø. Det er 2-3 frø i hvert småaks. Ei floghavreplante (hovedskudd + buskingskudd) produserer opptil 500 frø. Frøene kan overleve opptil 9 år i jorda. Noen få planter kan derfor gjøre stor skade i kornåkeren såfremt de får stå i fred og ikke bekjempes. Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann.

Egen forskrift!
Floghavren regnes i Norge som et så skadelig ugress for korndyrkningen at den har fått en egen forskrift. (selve forskriften ligger på Lovdata:Forskrift om floghavre) Den sier at personer som har kjennskap til at det finnes floghavre på eiendom, veiskråning og lignende, plikt til å bekjempe floghavren. Det skal straks meldes fra til kommunal landbruksforvaltning når en har oppdaget at det finnes floghavre. Ifølge forskriftens § 19 - Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28. - kan det bl.a. ilegges dagsbøter for bønder som ikke sørger for tilstrekkelig bekjempelse av floghavren. Mattilsynet har et offentlig register over alle gårder i Norge som har fått påvist floghavre. Sørg for å holde deg oppdatert, slik at floghavren ikke spres. Mattilsynet har et registreringsskjema som skal brukes ved funn av floghavre.

Bekjempelsen av floghavre bør skje tidligst mulig og kan skje ved bortluking eller bruk av sprøytemidler til planten er utryddet på eiendommen. Ved luking er det viktig å få med hele planten slik at det ikke kommer nye skudd fra bunnen. Bortluket floghavre skal brennes, jf. forskriftens § 4. Hvis mengden av floghavre er så stor at det vanskeliggjør bortluking, skal sprøyting benyttes. Pr i dag er det bare sprøytemidlet Puma Extra som er tillat bruket i korn. Selv om det sprøytes, må åkeren kontrolleres grundig. Floghavre som overlever sprøyting må lukes vekk. Det er umulig å bekjempe floghavre kjemisk.

Det er ifølge forskriftens §§ 6-8 forbud mot å selge eller på annen måte avhende produkter hvor det er floghavre eller mistanke om floghavre i, det være seg, julenek, halm, husdyrgjødsel, kompost, jord og planter med jord, helt korn, erter og frø til fôr.

Alt som har vært i kontakt med floghavre, skurtreskere, halmpresser, anleggsmaskiner, emballasje, lagre og tørker skal være grundig rengjort før behandling av ny vare eller bruk til annet formål.

Kilde; Wikipedia

..HÆLG...

Så var det helg... og denne helgen er også fullbooket... men det er utrolig koselig å få være med å feire SMARAGDBRYLLUP - altså 45 års bryllupsdag! Hipp Hurra for kjærligheten! Inger og Holm har riktignok vært sammen i 55 (!!) år. Det tok bare litt tid, å bli smidd i hymens lenker ;-)
Etter en nydelig 3 retters middag, (og dertil egent vin ;-) stilte Hilde, Holm, Inger og Lars seg opp for et iPhone knips <3 <3 <3

Forøvrig var det sortering av bilder, fotoredigering, 2 kull med kyllinger, hagearbeid, mitt nye bekjentskap floghavre, loppemarked, shopping, klesvask.... Phuuuu...

..oppi kårpåsen vekst det jordbær, fine jordbær.... finn ett strå å tre dom på ;-))

...så fine kuer, på en veldig fin dag... *knips* men tror jeg må ta med litt bedre utstyr, og prøve ikke erte på meg hverken kyr eller bonde, for kuer er ålreite dyr ;-)

Morgen stund...

..jeg er trøtt som en dupp om morran, uansett hvor tidlig jeg legger meg... men i dag, når jeg dro et stort badehåndkle rundt meg og stavret legemet ut av badet, var det stor stas å bli møtt med munter kvitring på verandaen...

Alle de 7 nøstene kom bokstavligtalt løpende mot meg, og ønsket en god morgen - tenk om jeg hadde vært så bli' så tidlig...

...smilende satte jeg meg i bilen, for å rekke et tidlig møte... men for en start på dagen da gitt :-)



I dag skal jeg ta portretter av hver og en av dem... de er så ulike - at denne gangen blir det greit å gi dem navn. ;-)) Jeg så Heidi hadde tatt superfine bilder av sine 5 små nøster hun har beholdt, jeg må herme :-)

..koselige skapninger!

Det tar ikke mye tid å stelle høns, men det tar mye tid å se på - kose med - skjemme bort... og ja.. kose seg med dem! De klukker så fint, i den nå nesten ferdige hønsegården. Det er lagt rovdyrsikker netting et godt stykke inn fra elle kanter i gården, så her skal hverken rev, hund eller katt få gravd seg inn... Nettet som skal være på toppen mangler enda, så det er fare for hønsehauken som glir rundt i området - men det håper jeg ikke skjer for å se det slik... Jeg vil også ha en stor rot de kan sitte på, gjemme seg bak, under... og et par vagler her ute.. men det får komme litt etter litt...

Karantene...

Det er ikke så gøy å være liten pip, og måtte bo i karantene. (eller strengt tatt er det vel værre for meg å se på disse søte små skapningne trippe rundt i bur..) Men det er nødvendig slik at vi er sikre på at de ikke tilfører de andre noen sykdommer... Far sjøl er heller ikke videre imponert tror jeg... - over dette nye tilskuddet, men selv han måtte innrømme at de er skjønne da!



Husbonden er nesten like tussete som meg, men viser det ikke like tydelig.. så jeg tar på meg denne oppgaven med de nye barna med liv og lyst.. selv om det tok mye lengre tid å modde et lite karantene hjem enn jeg hadde trodd... de tre T'r dukker alltid opp..

.. klar ferdig..

en gammel kasse må repareres litt og gjøres litt om..

Det ser litt stuslig ut i forhold til de andre, men får å kunne følge med på det som kommer ut bak osv.. må de gå på netting ute... det gjør også at dette buret er veldig lettstelt... Det er desto bedre nede i den gode lune halmen og strøet inne i kassa...

Mat og vann står også ute på nettingen, det er lettere å holde rent og det blir reinere og tørrere inne.

ferdig oppsett, hadde jo sett mye bedre ut om det hadde blirr malt, men men... de skal ikke være her så lenge... Nytt karantene hus kan være greit å lage, også om ei av de andre jentene skulle bli syk, skade seg eller lignende - da er det greit med ro...