...jeg som trodde kornbønder hadde det så lett...

...jaja, så må jeg bite i meg ett par fordommer eller tre da!

Korndøndene var da bare ute to ganger i året, 1 mai (for å irritere arbeidsfolk) og en runde på høsten - hmmm så feil kan selv ei telemarksjente ta :-)



Ett tidkrevende eksempel jeg har fått med meg er FLOGHAVREN... Min kjære leier noe tilleggsjord, og på ett av disse jordene har det ikke blitt drevet skikkelig ser det ut til. Dermed må han altså LUKE i en kornåker... Når jeg stiller opp i mine hvite "Ilse Jacabsen støvler" for å hjelpe til, er det tydelig at det er ei byfrøken som skal ut på jordet.. *hahaha* Lars tok over dette jordet i fjor, og de plukka da flere sekker med denne ufine gjesten, men sålangt har vi plukka 14 piggende fulle plastposer... Heldigvis er den ikke over hele åkern, men i to store sirkler.. der er det til gjengjelde J.... mye!



Fakta om denne (i mine øyne pene) Floghavren
Den regnes som et ugress i Norge. Floghavre er lange strå som ofte rager over åkeren. Den slekter på vanlig havre, og de to kan krysses med hverandre. Floghavre er svært lik havre, men den har mer glisne risler og slappere greiner. Planten er sommerettårig og blir ca. 30-120 cm høy. Til tross for likheten med havre, er det svært lite næringsstoffer i floghavre. Floghavre formerer seg kun med frø. Det er 2-3 frø i hvert småaks. Ei floghavreplante (hovedskudd + buskingskudd) produserer opptil 500 frø. Frøene kan overleve opptil 9 år i jorda. Noen få planter kan derfor gjøre stor skade i kornåkeren såfremt de får stå i fred og ikke bekjempes. Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann.

Egen forskrift!
Floghavren regnes i Norge som et så skadelig ugress for korndyrkningen at den har fått en egen forskrift. (selve forskriften ligger på Lovdata:Forskrift om floghavre) Den sier at personer som har kjennskap til at det finnes floghavre på eiendom, veiskråning og lignende, plikt til å bekjempe floghavren. Det skal straks meldes fra til kommunal landbruksforvaltning når en har oppdaget at det finnes floghavre. Ifølge forskriftens § 19 - Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28. - kan det bl.a. ilegges dagsbøter for bønder som ikke sørger for tilstrekkelig bekjempelse av floghavren. Mattilsynet har et offentlig register over alle gårder i Norge som har fått påvist floghavre. Sørg for å holde deg oppdatert, slik at floghavren ikke spres. Mattilsynet har et registreringsskjema som skal brukes ved funn av floghavre.

Bekjempelsen av floghavre bør skje tidligst mulig og kan skje ved bortluking eller bruk av sprøytemidler til planten er utryddet på eiendommen. Ved luking er det viktig å få med hele planten slik at det ikke kommer nye skudd fra bunnen. Bortluket floghavre skal brennes, jf. forskriftens § 4. Hvis mengden av floghavre er så stor at det vanskeliggjør bortluking, skal sprøyting benyttes. Pr i dag er det bare sprøytemidlet Puma Extra som er tillat bruket i korn. Selv om det sprøytes, må åkeren kontrolleres grundig. Floghavre som overlever sprøyting må lukes vekk. Det er umulig å bekjempe floghavre kjemisk.

Det er ifølge forskriftens §§ 6-8 forbud mot å selge eller på annen måte avhende produkter hvor det er floghavre eller mistanke om floghavre i, det være seg, julenek, halm, husdyrgjødsel, kompost, jord og planter med jord, helt korn, erter og frø til fôr.

Alt som har vært i kontakt med floghavre, skurtreskere, halmpresser, anleggsmaskiner, emballasje, lagre og tørker skal være grundig rengjort før behandling av ny vare eller bruk til annet formål.

Kilde; Wikipedia