Jentene verper...

I dag var det hele 12 egg fra de 15 største kyllingene... det er bra :-)

Gikk til innkjøp av en søt liten eggkurv, så kos å kunne hente sidene egne egg fra småjentene... Ett av disse eggene er ett såkalt skinnegg, det lå under vaglen - ikke så lett for nye verpere å få helt teken på alt i starten :-) (Skinnegg er egg som er helt fine, men mangler det harde skallet)

Verpekasse 2

verpekasse 3

Begge disse kassene inneholder et falskt egg, meningen var at de skulle lære seg å ruge.. men..

I hønsegården..

I hønsegården er det fred og fordragelighet om natten, men om dagen.. da er det ikke så enkelt... integreringen i flokken har gått mye seinere enn jeg trodde...

Dessuten ser det ut til å være hele 4 haner av de 7 nye som kom..
- det er ikke like gøy :(

....om natten regjerer de små ute, de sitter fint vaglet hele gjengen... Bruna til høyre sitter pent så lenge Holm sitter mellom henne og kyllingene, ellers er hun ufin og hakker...

Hønene har fasteplasser om natten... Helt oppunder taket kryper de sammen, skal lure på hvordan det blir når dette skal isoleres igjen før vinteren..

Her er det et møkkabrett under vaglen, det gjør at hønsehuset forøvrig er ganske reint, bare ta ut papp platene for rengjøring, her skal det komme opp plastbrett...

Her blir det låvefest...

Nytt gulv skal på plass i det "gamle" vognskjulet - da blir det LÅVEFEST her!

Slik kan det se ur når det jobbes... bare et lite utvalg av traktorene vises... *hehe*

Utolig at det er mulig å manøvrere denne svære doningen rundt her inne... Far sjøl har kjørt bort mange lass med grus, nå skal nye isopormatter og betong dekke gulvet...


...mannfolkene betrakter verket...

Stas med gamle møbler...

Spyling, skrubbing, skuring... superflott gammelt skap! Dette skapet er så gammelt at det er håndhøvledebord som er brukt... lurer på hvor gammelt.. Det er mye stas å finne i alle bygningene på gården - karaktrisert som "gammal drit" av enkelte og flotte skatter av andre :-))

Kjøkkenhage

Kjøkkenhagen regner bort i sommer.. men det blir veldig bra med tomater og agurk..

Vi skulle lage Taco til kvelden i dag, Hilde og Rune kom for å dra å lufte oss litt. Vi hentet grønnsaker i hagen.. men sjekk ut den agurken..

Hjemmedyrket salat og agurk...

monster agurk :-)

Plommemarmelade

Høyt henger de, og søøøte er de :-)

Plommemarmelade med vanilje og kanel - det ble faktisk veldig godt!

Nesten to 10 liters bøtter med guleplommer ble for mye jobb. Så vasket dem og frøys dem. Det var da veldig lett å fjerne skinn og stein med bare henda, mens de var halvfrosne. MEN tidkrevende!!! Kokte en kjele hvor det var litt skinn og kjørte dette med stavmikser. Tok den andre halvdelen helt uten skinn og moste den ikke. Blandet alt sammen og fylte på glass.

Plommemarmeladen inneholder kun syltesukker m/fruktpektin, vanilje, og kanel.

Det ble mange glass. 1liters glass kan brukes som dessert med vaniljeis - paifyll osv..

Rips og Eplesaft

Rips og epler i saftkokern

Saften på flaser... mmm blir noen mugger med ferdig saft dette ;-) Ca 3,5 liter saft ble det av en saftkoking.

Tanken var gele faktisk, men jeg liker ikke tilsettingsstoffer og ripsen hadde vært fryst - når jeg ikke bruker så mye sukker.. vel så ble den neimen ikke stiv... hehe... it's a first time for everything...
Saften falt derimot veldig i smak. Serverte den til Hilde, Marianne, Husbonden og Holm. Sy jentene hadde lunsj med hjemmelaget pai, fylt med røkelaks, bacon, brokkoli, fetaost. Eggestand av ferske egg, fløte, norvegia og parmesan & salat til. Ekte sikringskost... Kunne jo ikke la arbeidskara stå og kjenne lukta ;-))

Likører på gang :-))

Her er det to typer likører:
Plomme-likør
Plomme med vanilje (ingen hemmelighet at jeg liker vanilje ;)
Fylt opp to tolitersglass med plommer, sukker og 40% vodka...

Rips & Plomme-likør
Rips med brunt sukker, med tynn sirup av plomme (ca 1 liter i hvert)
fylt opp med 40% vodka...
Spent på den smaken :-)

Solbær- & Ripssyltetøy

Søte små glass fra søstrene grene... Iom jeg alltid rører bærene, så liker jeg små glass, da rørte bær har så kort holdbarhet. Denne gangen kokte jeg Solbæra og Rips sammen.

13 glass :-)))

Sukker må til... denne gangen også bittelitt tykningsmiddel...

Denne runden var:
1,6 kg solbær
900 gr rips
ca 6 dl vann
ca 450 gr sukker med pectin
ca 450 gr sukker
2 ts vanilesukker m ekte vanilje
2 ts rød melatin

Jeg koker svært sjelden, for ikke si aldri bær - vil beholde dem friske og nyrørte!
Men så har jeg da heller ikke laget mye solbær syltetøy, det ender som regel som saft -så da måtte nå innpå nettet for å sjekke opp litt... oppskriftene sa 1 kg bær, 2 kg sukker og 1 liter vann... (erre mulig tenkte jeg da...) googlet videre og fant ymse... det endte meg at jeg slumpet og smakte til som vanlig... men noterte ned hva jeg gjorde, sånn i tilfelle det ble bra, og jeg ville huske det til en annen gang..og bra ble det visst:-) Sukker valget var rett og slett fordi det var det jeg hadde... :-)

Disse ripsene kommer til å bli fine på pavlova i vinter - "singelfryste" pyntebær...

Tusen takk for plukkehjelp - igjen, Inger :-)))

Nok en fiin helg!

Fredag var det 70 års bursdag (Linda 34 + undertegnede 36 år)- i 70 tallstegn, kl 7... hehe... feiret på den 19 (som da er 4 + 15 august.. ingen tilfeldigheter eller?) Det var en kjempekoselig kveld i kråkeslottet og natt på akerbrygge!

Lørdag var formen slett ikke så ille som fryktet, men ut på tur i askermarka - semsvannet i nesten 3 timer gjorde susen - reine sjeleboten med en så fantastisk natur!

Høstet inn naboen rabarbra... som skal bli saft, og all min nedfallsfrukt fra det gigantiske epletreet mitt, sammen med rognebær vil det bli gele...

Fikk ryddet heimen og satt nesa til farmen så fort jeg trodde jeg var kjørbar :-) Der var det bare å kjøre husbonden til sverige på fest, fylle bilen med kjøtt og innta horisontalen foran tv'n etter at allt kjøttet var pent pakket ned i frysern. Phuuu... sliten jente gitt...

I dag var vi på marten, kjøpte spekepølse, et skikkelig stabbur til mating av de små, trenger bare en smule maling.. men det beste var blåbærbusker, solbær og to store lavendel.. Ikke bare det, men sjølfolket hadde ryddet i sin kjeller, der var det mengder av norgesglass... og jommen havnet ikke noen av disse hos oss... Nå gjenstår bare å få inn det gamle framskapet fra "Elfrida" på kjøkkenet... slik at det blir litt oppbevaringsplass :-)

Hønene leverte 4 små hvite egg i dag,utrolig morro det der...

Sjølfolket kom på middag, etter at Hilde og hele bøttebaletten hadde vært på bærsanking... Oksekjøtt som hadde stått og syden på komfyren i flere timer... med hjemmelaget potetstappe og cupcakes til "dessert" - rester etter fredagens 70 talls fest.

Sjølfolket og husbonden jobbet nå litt på farmen, for her skal det støpes gulv i det ene vognskjulet.. og gjett om det blir "låvefest" der i sommer... gleder meg!

Fiiin helg :-)

Gryte:
Fres løk, og hele charlottløk sammen med bacon,
hell det over i en gryte og kok ut panna med litt vann.
1,5 kg oksekjøtt i store gode biter
brunes med salt og pepper, kok ut panna med litt vann for hver runde.
en boks knust tomat med roasted hvitløk
la dette stå å syde så lenge det kan (3-4 timer)
Mini gulrøtter, eller gulrot biter tilsettes.
En boks Black beans
Krydre etter smak

Potetmos:
Kok poteter delvis med skrell
dampes
stampes med salt & pepper, chili, revet parmesan, smør og fløte
enklere kan det ikke gjøres

serveres med litt smørdampet brokkoli :-)

Ønsker meg en Svarthyll

Jeg ønsker meg veldig en svarthyll, i gamle dager ble den brukt til hekkplante og den kalles også "bondens apotek" fordi ulike plantedeler kunne brukes til "1000 ting". Der den trives skal den være veldig villig og hurtigvksende. Skal visst være enkelt å ta stiklinger.

De hvite blomstene sitter i en stor, flat skjermkvast som blir optil 25 cm brei. De lukter sterkere enn hos rødhyll. Fruktene er blåsvarte, og de er spiselige når de er modne (fine til syltetøy, saft og likør). De grønne delene på planten er litt giftige. Både blomster, bær, blader og bark har blitt brukt i folkemedisin.

For noen år siden sto det et fantastisk flott stort tre på gården til min bedre halvdels familie, det ble mye både likører og saft fra dette...


Hylleblomstlikør:
12 klaser blomster,
35 cl brennevin eller vodka,
sukker etter smak,
2dl sitronsaft.
Blomstene trekker i spriten i minst 3 døgn, klem væsken ut,
bland sukker, litt sitronsaft.
La stå noen uker.

Hyllebærlikør
2-3 cl skylte bær,
35 cl brennevin el vodka,
en liten bit kanelstang,
en liten bit sitronskall,
2 dl sukker.

Begge oppskriftene er tatt fra boken
"Likører med smak av natur" av Sanna Tøringe og Anette Åberg, Cappelen forlag.
Mange søte deilige likører
Doble opp oppskriftene, hell på små flasker og gi bort som gave :-)

Rognebærlikør

•Frys rognebærene først (da blir de mye søtere)
•Fyll et stort Norgesglass med rognebær. (ca 1 kg)
•Tilsett 1 flaske sprit.
•Fyll på med sukker til fullt.
•La det stå i minst 14 dager (snu av og til for å løse opp sukkeret)
•Sil så fra bærene
(setter du vin, kan disse helles på vinbalongen, sammen med andre bær etter laging av likør - for å få en fyldig hetvin - en billigvinpakke kan benyttes som utgangspunkt)

Fin julelikør, eller til vilt.

Det som skjer når bæra fryser er at stivelsen i omdannes til sukker. (derfør bør ikke bæra frys før man lager gele ! - hvis man da ikke ønsker å bruke kunstige konserverings og stivelsesmidler...)Sukkernivået i rognebæret er på heile 20%, det er mye - feks har blokkebæret berre 2% sukker.

Andre rognebærtips:
Bærene inneholder mye C-vitamin, faktisk mer enn i appelsiner, i naturmedisin brukes rognebær mot skjørbuk. Saft av rognebær var også et middel mot luftveisplager, som hoste (pga innholdet av parasorbinsyre).

Wicklund (1997) gjengir et kjerringråd der det brukes rognebær mot feber. Man knuser 4-5 rognebær i en hvitløkspresse, tilsetter litt honning og lunkent vann. Når dette drikkes påstås det at feberen gir seg i løpet av noen timer.

Rognebær- og eplegelé

2 liter rensede rognebær
500 g syrlige epler
(7 1/2 dl vann)
800 g sukker pr. liter silt saft, obs smak til - jeg bruker mye mindre.

Stilker og alt av råtne og markspiste bær må være renset bort. Skyll rognebærene ekstra godt. Fjern stilk og blomsterfeste på eplene. Kutt eplene i biter. La skall og kjernehus være med. Ha rognebærene og eplebitene i dampkokern.

Mål den og ha den i en ren kjele. Gi saften et oppkok og la den koke i 5 minutter. Dryss sukkeret i, litt om gangen, og rør til det er oppløst. La geléen koke i 5-20 minutter.

Sett kjelen til side et par minutter. Skum av alt skum og den tynne hinnen på overflaten.

Fyll geléen i varme små glass. Glass med tett lokk kan lukkes med det samme. Gelé i kopper og glass uten lpkk må avkjøles uten tildekking. Øs litt smeltet syltevoks over den kalde geleen, og dekk med plastfolie og en fin stoff hette.

Eplegelé

1-2 kg knapt modne epler med syrlig smak
(2-4 dl vann)
Ca 800 g sukker pr. liter silt saft er vanlig – jeg bruker mye mindre.

Det er eplesorten og hvor saftige eplene er som bestemmer hvor mye epler som må brukes for å få tilstrekkelig saft til en porsjon gelé. 1 kg epler kan gi fra 3 til 7 dl silt saft.

Skyll eplene. La skallet sitte på, men skjær bort alt som er stygt eller skadd. Del eplene i båter. (trenger ikke fjerne kjernehus) Saften kan trekkes ut av eplene, enten ved å koke dem sammen med vann eller dampe dem i en saftkoker (enklest og best resultat da dampkokt saft blir klarere).

Fyll eplene i dampsafteren, uten sukker. Legg tett lokk på, og damp eplene i ca 1 - 1 1/2 time. Mål opp saften. Ha den i en vidbunnet kjele. La saften koke i ca 5 minutter. Dryss sukkeret i, litt om gangen, og rør til det er oppløst. Kok geleen 5-20 minutter uten lokk, og uten å røre i den.

Skum godt av geleen når den er ferdigkokt. La den eventuelt stå i 5 minutter og ta bort den tynne hinnen på overflaten. Fyll geleen helt opp til kanten på små steriliserte glass. Geleen vil trekke seg litt sammen under avkjøling. Sett på tett lokk med det samme, eller la geleen bli kald, dekk med smeltet syltevoks og bind over med sylte- eller plastfolie og topp det hele med et fint hjemmesydd trekk ;-)

Det lønner seg å koke gelé i små porsjoner, ca 1 liter saft pr. porsjon. Av større porsjoner kan det være vanskelig å få geleen stiv sies det. Jeg pleier imidlertid å koke av ca 2 liter saft utålmodig som jeg er.

Geleprøve:
Ta litt gele på en skje. La den renne langsomt av. Hvis dråpen henger på skjeen til slutt er geleen ferdig.
Hvis geleen ikke er stiv kok 5 minutter til tilsett evt 1 ts sitronsyre og 1/2- 1 dl sukker pr liter saft.

Kokt i kjele:
Bland eplene med vannet. Gi eplene et oppkok, og la dem stå og trekke til de er myke og skallet er blitt basst. Eplene skal helst ikke koke til grøt.
Sil saften gjennom sileklede, ikke vri ut – selv om det er fristende – da blir gelen uklar. Saft av kokte epler kan uansett bli litt uklar, men smaken blir jo den samme :-)

Kjendiser i familien...

Søskna til rasehønene(hanene) våre var i Romerikes Blad 13/8. Heidi hadde satt inn bilde under Romerikes Kjæledyr... Rasehønene kommer fra Heidi, som igjen har fått dem fra Losby gård :-)

De første eggene er lagt :-))))

Utrolig morro å finne to søte små egg i verpekassa i dag. Fant også ett egg ute, som var helt knust... usikker på hva som har skjedd med det... bare trevlene igjen av skallet - og det hadde vært hardt skall på det...

Morro :-)))

2 bittesmå brune egg :-)

Bærhøsten er over oss....

I dag har jeg plukket rips og solbær, kutta opp en stor pose med rabarbrastilker og kost meg med å fylle huset med deilige dufter...

Det er ikke så mye jeg har drevet med safting, som regel har det isåfall vært råsaft. Jeg liker jo egentlig ikke å koke bæra... men altså... frem med saftkokern og på med forkle - dette har jeg gledet meg til!

Eller det vil si, først frem med de lange hvite støvlene, på med den hvite (!!) sydvesten og inn i regndressen. Det øsregner såklart når jeg skal plukke bær, men pytt - det er jo så digg...

Dagens "oppskrifter"

Rabarbrasaft med et hint av rips
Jeg bruker saftkoker, så fyller bunnen med vann først så det koker når bæra skal på. Dvs bær... Rabarbra stilkene, vaskes og kuttes - men jeg skreller dem ikke. Hiver oppi til kanten på sil-kjelen. Pytter oppi noen rips for fargens skyld. Strør over noen ss med sukker, monterer kokern og lar det stå der å syde.

Tapper av, en deilig rosafarget saft.
Heller det over i kjele og koker opp, skummer av og smaker til med sukker og litt vanilje.

Heller over på sterile koslige melkeflasker.... jeg kommer alikevel til å fryse dem, rett og slett for dette gjærer veldig fort... og disse dråpene er dyrebare :-)

Ripsgele
Alle sier at jeg ikke kan lage gele nå, bære er for moden, så det går ikke. Neivel da sier jeg og gjør det alikevel. Plukker all bæra av busken, robber epletreet for et par små kart som jeg hiver oppi saftkokern sammen med ripsen.

Samme som over, bare nå koker saften litt lengre, til den begynner å tykne og få litt snerk. Skummer av et knallrosa skum.

Her bruker jeg 700-800 gr sukker til 1,4 liter saft (anbefalt er vel 1 kg sukker, til en liter saft..)

Gelen blir stiv den, får en fantastisk dypråd farge, og smaker digg!!

Denne kan også fryses, men det trengs ikke, jeg har dessuten kjøpt nye søte små glass, disse er supre til gele for de lager vakum og lokkene popper etterhvert som gelen kjølner.


Solbærsaft med et hint av rips

Solbærne går samme veg, rett oppi saftkokern. Restene av ripsen ligger å renner av seg i et klede. Denne safta havner oppi kjelen.

samme fremgangsmåte, men mindre sukker...

Dyp rødlilla farge, og en delig smak av sommer...


Saftkoker/Dampsaft
Dette er den enkleste måten å lage saft på, da får vi safta ferdig silt, det er bare å fylle den på flasker. Jeg velger imidlertid å smake til med sukker etter at saften har rent av. Skumme av uhumskheter osv...
Saftkokeren består av en bunn til vann, ytterbeholder med lokk og en innerkurv til bærene.

Super enkelt:
1. Bunnen/kasserollen fylles vel halvfull med vann.
2. Kok opp vannet i kasserollen
3. Bærene legges i kurven (helt opp til merke) gjerne med litt sukker på toppen.
4. Sett kurven i beholderen og ha på lokket.
5. Plasser saftkokeren oppå kasserollen. Pass på at klypa står på tappeslangen.
6. Vannet må koke hele tida mens saftinga foregår. Det tar ca. 1 1/2 time.
7. Tapp safta over i en kjele, kok opp når all saften er ute
8. smak til med sukker
9. Skum av alt skummet som danner seg
10. Fyll over på steriliserte flasker, og kork dem med en gang.

Det går fint an uten saftkoker også.

Kokt saft uten saftkoker
Bæra skal kokes med 2-3 dl vann pr kg bær. Hvis bæra er lite modne, må det tilsettes noe mer vann. Bæra veies og has over i en kasserolle sammen med vannet. Sett på tett lokk og la det hele stå og koke langsomt opp og trekke videre til bærene har saftet seg og skiftet farge - ca. 10 minutter.

Så skal safta siles gjennom sileklede. Sileklede eller silepose kan kjøpes på Obs, Jernia osv. Selv bruker jeg en ny gas oppvaskklut som jeg legger oppi et stort dørslag og fester med et par klyper. Så heller jeg bæra oppi, og samler etterhvert alle hjørnene og vrir sammen ned mot en klump med bær, som det da pipler raskere ut av... Da jeg var liten, kan jeg huske at mormor snudde en krakk opp-ned og bant et klede / koppehåndkle fast i alle fire beina med syltestrikker. Plasserte en bolle under og helte bæra oppi denne hengekøya. Der silte den seg og hun kunne klemme på bæra inni kledet for å få ut litt mer saft.

Men her er det flere måter å ordne seg på - uansett så blir det litt søl med det, iallfall for meg! Det er ikke nødvendig å klemme ut safta gjennom kledet, hvis du tar deg god tid, et par tre timer, renner det meste ut av seg selv.

Safta skal så måles og kokes en gang til med sukker. For de fleste bær er det bra med 3-600 g sukker pr liter bær. (det anbefales imidlertid ca 1 kg(!!)

Den siste måten - og den beste med tanke på å bevare alle vitaminene:

Rå saft
Rå saft er frisk og fin i smaken, og det passer godt å lage den av friske bær, men den har kort holdbarhet og må fryses. Det kan ofte være lurt å fryse rå saft små flasker (ikea, Dags marked).
Tyttebærsaft trenger ikke fryses, den holder seg godt, fordi disse bæra inneholder benzoesyre.
I rå saft bruker vi gjerne sitronsyre eller vinsyre.
Slik gjør vi det:
1. Bruk modne, fine bær.
2. Knus bæra, tilsett kokt, kaldt vann og sitronsyre og rør godt.
3. Dekk til med lokk eller håndkle og la det stå til neste dag.
4. Hell massen i sileklede og la safta renne godt av.
5. Mål opp safta, ha i sukker og rør til det er oppløst.
6. Ta bort skummet, hvis der er noe, og fyll safta på kalde flasker som har vært sterilisert.

Oppvaskmaskinen holder fint, men ellers kan glass og flasker tøreks etter vask på 100 grader i steikovnen. ca 5-10 minutter.

Rasene våre...

1 stk Rhode island red (R.I.R)

Rhode island red (forkortet R.I.R) er en tung hønserase som ble avlet fram på Rhode Island i USA. (SMURF er av denne rasen)

Navnet kommer fra den nordamerikanske staten Rhode Island og rasens dype rødfarge. De er gode produksjonsdyr og utmerkede husdyrhøns. Dyrene er kraftige og gir mye velsmakende kjøtt. Rasen er også kjent for sine brune, store egg, som ofte er godt frødd. Hønen ruger sjelden, men kyllingene vokser raskt og befjæres sent. De er fullvoksne og klare til å verpe når de er 6 måneder gamle. Rasen har et meget behagelig temperament, beskjeden, lette å få nær-kontakt med, spesielt ”snille” haner. Flyr lite, holder seg samlet . Dårlige ruge - egenskaper. Anbefales spesielt til familier med små barn. Den er hardfør og krever heller ikke så stor plass. Den finnes som dverg, og den stammer fra Tyskland. Eggene veier minst 55 gram og er brune (40 gram for dverg). Hanen veier 3–3,5 kilo og hønen 2,2–2,7 kilo. For dverg veier hanen 1 kg og hønen 900 gram.


2 stk Tverrstripet plymouth rock

Hønserasen tverrstripet plymouth rock (TV PL R) er kjent tilbake til midt på 1800-tallet. Det er en tung hønserase som stammer fra USA, og den har fått en klippe oppkalt etter seg rett utenfor byen Plymouth. Plymouth Rock ble stilt ut så tidlig som i 1869, første gang i Massachusetts.

Grunnlaget for TV PL R er rasene kochin, brahma, dominikaner og javahøns. Rasen ble importert til Norge allerede før år 1900. TV PL R har vært i avl på norske avlsstasjoner side 1930-årene, og har gjennom tidene vært en populær verperase og kombinasjonsrase (egg - kjøtt). Avlspopulasjonen kom fra kontrollavlsstasjonen på Lien landbruksskole til Genbanken i 1979 etter at den var utkonkurrert og stasjonen nedlagt

Rasekjennetegn
TV PL R er en kombinasjonsrase som gir godt med kjøtt og er en god egglegger. Rasen legger relativt små egg i forhold til kroppsvekta. Eggfargen er gulaktige til mørkegule (lysebrune), og minstevekten for egg er 55 gram (35 gram for dverg). Rasen har mørke fjør med lyse tverrbånd. Tverrstripinga er tydelig og regelmessig, og er ensartet over hele kroppen. Hanene har finere tverrstriping enn hønene og virker derfor noe lysere i fjørdrakten.

Rasen er kjønnsvisende, dvs. at det er kjønnsforskjell i dunfarge hos daggamle kyllinger på ren rase. Hanekyllingene har mørkgrå dundrakt og en utflytende og uregelmessig nakkeflekk. Hønekyllingene nesten svart dundrakt og en avgrenset og regelmessig lys nakkeflekk. Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder tidlig fjørframbrudd på vingene og gråfargen på løpene på de daggamle kyllingene. TV PL R har vært mye brukt i brukskrysning med andre raser for å få kjønnsvisende avkom. Hanekyllingene har gule bein, mens forsiden på hønenes bein er mørk.

De er hardføre og har et rolig vesen. Spesielt egnet til kjølige hønsehus: Dyrene har ekstra tykk fjørsetting! Behagelige, rolige, egner seg svært godt som frittgående høns. De er aktive til å lete etter mat, men har ikke flygeevne. Den er populær for mange hobbyoppdrettere. Dvergvarianten ble framavlet i Tyskland og ble utstilt første gang i 1914. Hanen veier 3–3,5 kg og hønen 2,5–3 kg. For dvergvarianten veier hanen 1 kg og hønen 900 gram.


1 stk Svart Minorca

Dyrematerialet i rasen kom opprinnelig fra øya Menorca i Middelhavet, der rasen har sitt navn fra. Utvikling og foredling av rasen ble imidlertid gjort i England i 1830-årene. Senere kom rasen til Amerika der avlsarbeidet ble videreført. Det er usikkert når rasen kom til Norge, men trolig var det i begynnelsen av 1900. I 1930 var det etablert en statlig kontrollavlsstasjon for rasen på Buskerud landbruksskole, Åmot i Modum. Rasen ble brukt i krysningsforsøk i 1950-60 -årene. Svart minorka har aldri hatt stor utbredelse i Norge, og lå i lange perioder svært lavt i antall. I de siste årene har rasen blitt en populær hobbyrase. Rasen kom til Genbanken for fjørfe i 1998.

Rasekjennetegn
Svart minorka hører til de lette hønserasene, men er noe tyngre og roligere enn hvit italiener. Rasen har stor kam og store hvite øreskiver på begge kjønn. Fjørdrakten er glinsende grønlig svart over hele kroppen og har en oppreist kroppsstilling. Legger relativt store egg, og skallfargen er rent hvit.


2 stk. Brun Italiener

En av våre vakreste høneraser. Hanene er den klassiske hanen, mens hønene har gullrandete fjær, og er viltfarget. Brune italienere er roligere enn de fleste andre lette raser, og har lite problemer med kannibalisme og fjærhakking. De trivelige hønene er gode verpere av middels store hvite egg. Kyllingene kan tidlig kjønnssorteres. Mange tenker på de moderne industrihybridene, Brune Lohmann, når de hører navnet Brune italienere. Brune Lohmann er imidlertid ensfarget rødbrune. Andre raser med fargene til Brun italiener kalles åkerhønefarget. Lohmann er heller ikke så rolige som Brune Italienere og verper dessuten brune egg. Alle Italienere legger hvite egg.

Rasen stammer opprinnelig fra Italia, men er senere utviklet og spesialisert som verperase i Amerika. Rasen sto i avl ved våre kontrollavlsstasjoner fram til den ble utkonkurrert som verperase i 1970-årene. Rasen har aldri hatt noen stor utbredelse. Etter noen år i hobbymiljøet, med sterkt redusert antall individer, ble den tatt inn i Genbanken i 1998.

Rasekjennetegn
Brun italiener er en typisk lett hønserase med stor kam og hakelapp, hvite øreskiver tynn fjørdrakt, livlig temperament og legger hvitskalla egg. Rasen har viltfarge, og det er stor fargeforskjell på haner og høner. Det er vanskelig å beskrive fargen på voksne dyr da fargen skifter mellom rødt, svart, grønt, gulaktig og brunt på de ulike kroppsdelene. Hanene har sterkere og klarere farge enn hønene. På grunn av den brune fargen har rasen vært benyttet i kryssing for framstilling av kjønnsvisende raser.

Jærhøns er den eneste gjenlevende norske landrasen av høns. Rasen stammer fra Jæren, og ble reddet fra utrydding en gang på begynnelsen av 1900-tallet. Jærhøns bevares i dag ved Genbanken for fjørfe ved Hvam Videregående Skole, og er i tillegg en populær hobbyrase.

1 stk Norsk Jærhøns, hane

Tilhører de lette hønserasene. Hanen veier omtrent 2 kg og høna veier omtrent 1,75 kg. Fjærdrakten finnes i to varianter: Mørke Jærhøns (MJ) og Lyse Jærhøns (LJ). Begge variantene har lysebrune fjær rundt hals og hode, med mørk skifergrå stripet eller spraglet fjørdrakt på rygg, bryst, vinger og halefjær. Forskjellen er at MJ er stripet skifergrå og mørkegrå på dunen på bak-/undersiden av kroppen, mens LJ har lysebrun dun på dette stedet. Hanene er hovedsakelig hvite i fjørdrakten i begge varianter, med noe brunt på ryggen hos haner av MJ.

Jærhøna er aktiv, vilter og dyktig til å finne seg mat når den får gå fritt. Den lar seg ikke så lett stoppe av gjerder, den er nemlig flink til å fly - og ruger svært sjelden. Eggene har hvit farge, og skallkvaliteten er god. Jærhøna har den svært spesielle egenskapen at kyllingene kan kjønnsorteres ut fra farger og avtegn når de er daggamle.

Skallfargen på eggene er hvit hos LJ, og kremfarget hos MJ. Eggene veier omtrent 55 gram (lavere eggvekt for unge høns; høyere for eldre høns) - altså relativt store egg i forhold til kroppsvekten. Jærhøns har kjønnsvisende kyllinger som dagsgamle og de begynner å verpe ved ca 5 måneders alder, og verper rundt 160 egg i året.

Jærhøns er en kvikk og årvåken rase. De er ofte nervøse rundt mennesker, og det er vanskelig å få dem håndtamme (i motsetning til dverghøns og mellomtunge raser) - dette stemmer jo ikke alltid - men ingen regel uten unntak. Jærhøns er svært ivrig fôrsøkende, og i sommerhalvåret kan de finne mesteparten av sin egen føde selv. De verper imidlertid mye bedre hvis de får tilskudd av helkorn, f eks havre og hvete, evt havre og bygg. I vinterhalvåret bør de få kraftfôr med vitamin og mineraltilskudd.

Instinktet for ruging er helt bortfalt i dagens Jærhøns; det ble sannsynlig avlet bort en gang i første halvdel av 1900-tallet.

I likhet med andre lette hønseraser er Jærhøns flinke til å fly. Jærhøns tar seg lett opp på vagler to meter over bakken. En skremt høne kan ta 10 til 20 meters horisontal flukt. Det er med andre ord en kostbar rase å gjerde inn, sammenlignet med f eks dverghøns eller mellomtunge raser.




3 stk Brune Lohmann
skrevet om tidligere...

12 stk Hvit Lohmann
skrevet om tidligere


Kilder:
Norsk Genressurssenter
Wikipedia

Hverdagslykke... Rørte bringebær...

"villbringebær" noen spiseskjeer sukker, røres...
..ferdig :-)))

Nye fine små glass innkjøpt... så når Inger og Holm dukket opp med nyplukket bær, ble det pur lykke i heimen... 7 1/2 glass ble det for å være helt nøyaktig...

Syltetøyet mitt blir ganske tynt, men jeg er ikke så fan av å tilsette frysepulver eller andre tilsettinger i bæra.. de smaker jo så vanvittig godt i seg selv...

Jeg fant imidlertid dette i sverige, førsøkte den i ett par glass... og jeg undrer om den faktisk er helt nøytral på smak... ellers synes jeg det er litt emmen smak av slikt.. eller er det bare innbilning?
2 ts i 7 ss sukker og tja.. ca 500 gr bær.... mmmmm...

Ripsgele og rabarbrasaft neste :-)

mmmmmm...

Blåbærmuffins fra City Bakery i New York

150 gr. smør
2 dl sukker
2 egg
3 dl hvetemel
1 toppet teskje bakepulver
1 toppet teskje vaniljesukker
½ dl H-melk eller fløte
100 gr (2 dl) blåbær

10 store muffinsformer, sier oppskriften, jeg bruker 12 små - og fyller dem ganske fulle.

Rør smør og sukker godt sammen (trenger ikke piske det hvitt). Knegg i eggene ett og et og rør godt, ha i mel, bakepulver og vaniljesukker og rør inn, tilsett melken. Vend forsiktig inn blåbærene, store amerikanske blåbær blir ekstra digg.

Dette blir en veldig tykk røre. Fordel røren i formene, du trenger ikke spre den pent nedi.

200 grader midt i ovnen i ca. 15-20 min. Kjenn etter med en kakenål om de er ferdige. Avkjøles på rist.



Topping:
1/2 Beger philadelphia ost
litt over halv pakke melis
litt vanilje (stang, ekstrakt, sukker)
piskes sammen, blir litt luftig
sprøytes på, sprinkle over med pynt og sett ett stort fint blåbær på toppen

Dette er den beste muffins / cup cakes oppskriften jeg har, kan gjerne bytte ut blåbær med rips, sjokolade, nøtter...
I år skulle disse være bursdagskake/blueskake... hehe...

Verpekasser...

Damene er født 11/4 - så nå er det ikke lenge før de setter i gang med verping - håper jeg... kassene vakte stor nyskjerrighet... og med kunstige egg plassert i kassene og masse tørt og mykt høy - så er det bare å vente :-)



Verpekassene skal vel egentlig være 40 x 40 x 40 - disse har ikke helt de samme målene - men gjenbruk står høyt i kurs hos oss... og jeg tror disse kommer til å fungere helt fint :-) Mulig vi skal henge opp noe foran åpningen, så kassene blir enda mer "private"... men først må de venne seg til dem...

Introduksjonen går gradvis....

Havregrøt med agurk på toppen er SNADDER :-)

Innlemming i den gamle flokken er en utfordring, hønene er ikke så snille med nykommerne.. Lillemor som nå må ta navnet knirke - er en flink hane og følger med. Han holder kustus selv på de store hønene, lille nurket... men han kan ikke være overalt på en gang.. så dette må taes gradvis..

De store hønene er nyskjerrige, men også irritable over disse små som har kommet inn på deres territorium...

Tenåringene koser seg i "friheten"

Lillemor er en flink liten hanefar - med et merkelig knirkende hyl - håper han snart høres ut som en hane :-)

Mye spennende...

heisann...

Damene vil nå helst sitte ute om natten. Det kan de også, nå som det er kommet opp nett, har de også fått en høy vagle ute.

Enda er vi ikke ferdig å kle huset - men jentene ser ut til å kose seg...

Soler seg...

Forsiktig innlemming i flokken...

Som om det ikke er forvirrende nok for tenåringene - at en av dem har startet å lage noen rare hyl - ja for det høres ikke det minste ut som et hanegal enda!

Jeg ble forskrekket og trodde en av dem hadde skadet seg... neida.. det var bare en liten tøffing som prøvde stemmen... guri som jeg lo.. alle så like forvirret ut..

...og han forsøkte denne rare hylende stemmen sin enda en gang... Inni transportburet...

Velkomsten...
Jentene tok den nye innretningen med knusende ro, nyskjerrig hoppet de opp og ned og svinset rundt... men ingen virket irriterte... de rare galene derimot stusset de veldig over.. dette var en rar rar skapning mente de visst...

En liten videosnutt av det hele...