mandag 31. oktober 2011

Halloween

Kattene på fest: Nine, Linda, Meg, Vigdis og Tina

Årets halloween ble feiret hos Tina & Vidar, de (eller skal vi si Tina) hadde lagt ned masse jobb. Resultatet var en utrolig gjennomført og fantastisk feiring! Hele leiligheten var gjennomført pyntet og maten var superb! Takk for en herlig kveld, og ikke minst takk for at jeg fikk pleie ryggen på sofaen selv om jeg var på fest. Dere er fantastiske!!

Budeia og Hanefar... Legg merke til håndvesken :-)

mandag 24. oktober 2011

Siste innspurt...

Nå har de nye bærbuskene omsider kommet i jorden... 3 Busker med blåbær, to forsekjllige typer og en med Solbær... Men Hyllebææææærbusk kom til meg...



Jeg som ikke liker runde bed i hagen.. hehe.. men her er det altså for enkelhetskyld duk, kakaoflis og kantstein som kan kjøres innom med gressklipper... dokorativt ble det også :-)

søndag 23. oktober 2011

Oppussing av møbler...

Jeg kan ikke fordra furu, men en del av furumøblene er veldig fine. SÅ i stedenfor å kaste.. og så kjøpe nytt, er det gøy å pusse dem opp. Miljøvennlig og billig er det også...

Neida, jeg har ikke tenkt at det skal bli svart... det bare ser slik ut.. vent å se ;-)

skal vi se....en ting om gangen.. neivel nei...

..dører, hyller og ender...

Lysestaken før.. kjedelig messing...

Lysestaken blitt svart...

løven før, kjedelig messing..

løven blitt svart...

stuebord og krakker...

lørdag 22. oktober 2011

Bygdedyret...

Det er noen skadedyr det er vanskeligere å utrydde enn andre dyr. Et slikt dyr er bygdedyret, criticus infernalis. Det er ikke lett å komme innpå, men desto lettere kommer det innpå deg. Det skal visstnok også finnes en underart i byene, criticus urbanis, men utbredelsen av dette er langt mer omdiskutert.



Dette er det eneste dyret jeg faktisk frykter! Det kan ikke jaktes på, kan ikke temmes, lever... og formerer seg til tider helt uten næring... Det er det eneste ankepunktet med små idylliske steder er dette dyret... Hvorfor driver man med oppdrett av slike??? Oppdretterne er trangsynte, svært uniteligente* og har tydeligvis for lite konstruktivt å ta seg til... (ordforklaring: Intelligens fra latin intellego, å forstå, begripe, innse, avgjøre, i sammenheng med intellekt, er en mental evne til å forstå sammenhenger.) Så da blir spørsmålet... tør man forlate storbyen helt...

Typisk for bygdedyr er deres skepsis til oppegående mennesker. Når bygdedyr kommer i kontakt med oppegående inntar de forsvarsposisjon: Dypt nedsenket i kontorstoler i møtelokaler lager de konspirasjonstaktikk for å få de oppegående til å synke hen i fortvilelse og dermed måtte sette seg eller legge seg flate. Typisk for bygdedyr er at de er maktsyke og livnærer seg på andres innsats. Et vellykket bygdedyr er et som har fått admininstrativt arbeide innen offentlig forvaltning og kan benytte arbeidstiden til å føre kontroll med andre. Bygdedyr skifter ofte ham når de går utendørs da de ellers ikke viser profil.

http://ikkepedia.org/wiki/Bygdedyr

Når man forsøker å utrydde det, går det i skjul, for så å komme tilbake når du minst venter det, og da helst større i flokk.

søndag 16. oktober 2011

Siste innhøsting av urtehagen

I morges lå plenen helt hvitrimet, så kong vinter banker kraftig på døren. Dermed må resten av kjøkkenhagen og urtehagen høstes. Urtehagen har allerede flere netter blitt dekket til med gamle dynetrekk, men nå er det ikke mer å gjøre enn å gjøre hagen klar for vinteren.

Kjøkkenet fullt av urter!


Noen av urtene som har vært i urtehagen i år:
- Gressløk
- Timian
- Oregano
- Flatbladet persille
- Rosmarin
- Basilikumen, tok kvelden for lenge siden
- Estragon også...
- Mynte
- Sitron Melisse

For å ta vare på de siste rester fra urtehagen er tiden nå overmoden, selve høstingen bør gjøres i juli/august. Det er viktig å huske på at de flerårige urtene ikke må høstes alt for sent på høsten fordi plantene må ha tid til å skaffe seg opplagsnæring for å sikre overvintringen. Den beste høstetiden av urter er når innholdet av aromatiske stoffer er størst. Det avhenger selvsagt av hva slags plante det er, og hvilken del av planten man bruker.

Regelen er at bladurter skal høstes like før blomstring, blomsterurter i full blomst, og røtter om høsten eller om våren før planten begynner å vokse. Er det frøurter som skal høstes er den beste tida når frøene er modne og før de begynner å drysse.

Høstetiden bør heller ikke være tilfeldig. For å få best mulig kvalitet er det best å høste på ettermiddagen dersom det er tørt. Det er også viktig å passe på at det ikke følger med jord på plantene.

TØRKING AV URTENE
Tørking er en grei måte å bevare de gode smakene, og hjemmetørking er ingen heksekunst. Det er noen enkle regler som man bør følge dersom tørkingen skal bli vellykket.


Urte-kvaster henger til tørk - merket slik at alle i husstanden ser forsekjell ;-)

Tørketiden bør være så kort som mulig. Blomster tørkes fortest, blad tørker også rimelig fort, mens stilkene og de tykke plantedelene slik som stilker og røtter trenger lengst tid. Fuktige urter mugner lett og krever lang tørketid
En temperatur på 25 - 40°c er innenfor den grensen som regnes som ideell for tørking. Temperaturen forandrer fort innholdet av eteriske oljer i cellene, og derfor er det viktig å ikke la temperaturen gå for høyt opp.

Det er ulike metoder som kan brukes når man skal tørke urter til eget bruk..
Det enkleste er å henge bunter av urter opp i et varmt, mørkt og luftig rom, eller man kan legge urter i tynne lag på papir og tørke der det er varmt. Jeg henger alltid en bukett av de urtene jeg bruker mye på kjøkkenvifra - det lukter deilig på kjøkkenet og det er lett tilgang på urtene - vips er de oppbrukt ;-)

Noen bruker stekovnen, men best er en urtetørker, disse er både lettvinte og har en ideell tørketemperatur.

I urtene finnes det aromastoffer som fort kan bli borte dersom urtene knuses etter at de er tørka. Aromarike urter bør dessuten oppbevares hele og knuses når de skal brukes.

FRYSING:
En annen god metode for å bevare urtene på er å fryse dem, urter som fryses må pakkes tett i porsjonspakker. Det er ikke nødvendig å tine urtene før bruk, bare ha dem rett i maten slik de er, og det er lett å knuse urtene med en gang de tas ut fra fryseren. Putt urtene i ziplok poser, og ta kjappt ut det man trenger. Trenger ikke å ta bladene av stilken eller dyppe dem i kokende vann som enkelte skriver.

Gressløk ferdig klippet på glass, holder fint hele vinteren. Ta kjappt ut det man trenger og sett kjappt tilbake i fryseren.


Velegnet:SALVIE, TIMIAN, ROSMARIN,OREGANO (til en viss grad, men blir best tørket), og MYNTE.

Uegnet: Dill, Basilikum, kjørvel og estragon - disse blir bare slappe skygger av seg selv.

ANNEN OPPBEVARING:
Rosmarinolje


Urteoljer,urteeddik og urtesalt er spennende å lage. Flasker og glass med fin form kan fylles med urter og gi myriader av nye smaker, farger og dufter, dessuten er det utmerkete gaver å gi bort.

Likør og urteolje:

Jeg legger dessuten mynte på rom, sammen med rårørsukker og lager således min egen Mojito-likør. Kan blandes ut til en super Mojito :-)
Denne trenger ikke trekke lenge, da Mynte kan bli bitter om den står mange dager/uker. Siles fra og helles på tette flasker :-)Her er det en variant med blanding av Mynte og sitronmelisse også.

Suppekvast:
Bind sammen noen urter og heng til tørk - putt hele kvasten i suppa, lettvint og supert gjennom hele vinteren.

En universal kvast kan være:
1 laubærblad
1 liten rosmarin kvist
1 kvist salvie
1 kvist sitronmelisse
evt. litt fenikkel.

lørdag 15. oktober 2011

Siste høsting av kjøkkenhagen...

I morges lå plenen helt hvitrimet, så kong vinter banker kraftig på døren. Dermed må resten av kjøkkenhagen og urtehagen høstes.

Noen av tomatbuskene... totalt hadde vi 6 planter: Vanlig, Biff, Cherry, klase, plomme, og gulpæretomat





- Tomater av ymse slag
- Agurk
- Salat
- Løk
- Gulerøtter
- Potetene tok vi opp for ei stund siden

Gulrøtter i ymse former ;-)

Debatten raser videre....

Bur eller ikke bur... hvem er det som egentlig har forutsetning for å utale seg om dette? Ei lita byfrøken som sammenligner bur med fengsel, hvor høna hverken får snudd seg eller flakset med vingene? (hvor er fakta kunnskapen hen her??)
Eller en bonde som har hatt alt fra gamle vanlige naknebur, via miljøinnredning til frittgående? Hvem av disse er det som har opparbeidet seg mest forståelse for høna?

Jeg føler denne debatten er helt fullstendig på jordet, selvfølgelig skulle vi alle hatt tunhøns, som gikk og sparket i plenen, spiste det den fant og plyndra kjøkkenhagen slik våre 22 tunhøns gjør. MEN dessverre er det ikke helt slik verden er... så hva er da best for høna, og bonden som skal drive med dette?

Jeg har ahtt veldig morro av å studere adferden på den lille flokken vår, og høner er neimen ikke snille. De er skikkelig hurpete med hverandre... De kan hakke hverandre ihjel...

Inne i hønsehuset her på gården sitter det 7500 høner i miljøbur. De kan snu seg... flytte seg rundt, verpe ufirstyrret i verpekassa, sandbade i sandkassen og sitte på vaglen... Det er gjerne det de gjør... sitter sammen på vaglene og ser ut til å trives - både de bortsekjemte luksushønene og burhønsene...

Det er en kjennsgjerning at dersom høna ikke trives - så verper hun ikke... og dersom høna er stresset så synes dette på eggene. Det tar 28 timer å lage ett egg, dersom høna utsettes for stress, kommer eggene ut og ser anderledes ut enn vanlig... (eks striper i eggeskallet, tynne eller veldig tykke skall osv)

Frittgående besetninger er det fare for hysteri, da ei høne ikke klarer å gjenkjenne mer enn ca 25 individer. Det er hakking, og fjørplukking... slik forekommer også i bur, men man kan da enkelt omplassre problemhøner... det er lettere å fange opp høner som er syke, mobbeofre osv.

Den romantiske forestillingen om frittflyende høner er dessverre ikke mulig i dagens samfunn, industrisamfunnet har tatt over og jeg mener Rema 1000 er fullstendig på jorde i sin avgjørelse... selv kjøper jeg ikke egg i butikken, da jeg kan velge egg fra helt frie bortsjemte tunhøns eller ei trygg høne på en liten hybel... ala min studenthybel når jeg selv studerte i ei blokk i oslo sentrum... hybelen var forholdsmessig like stor som miljøinnredningen til hønene!!!

Debatten raser videre....

- Burhøns har det best


Eggebonde Rune Klufterud har frittgående høns, men mener at bur er det beste.
Foto: Olaf Erlend Gundersen/NRK
artikkel: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7822527

Du får verken bedre egg eller lykkeligere høner ved å velge frittgående. Påstanden kommer fra svært uventet hold.

– Jeg driver med frittgående eggproduksjon fordi det er det forbrukeren etterspør. Hadde det vært opp til meg og høna å bestemme, så hadde vi foretrukket bur, sier eggebonde Rune Klufterud.


I hønsehuset hans på Bamserud Gård i Mysen, sprader og flakser 7500 høner fritt i en stor hall med dempet belysning. De legger Solegg, men har aldri sett sola. De hadde hatt det bedre i bur, mener Klufterud.

Egg er ikke lett
Et egg er ikke lenger bare et egg. I butikkhyllene kan vi nå velge mellom et utall kartonger merket med navn som økologisk, gårdsegg, solegg og frittgående, for ikke å glemme de umerkede kartongene med egg fra burhøns.

Mange liker nok å forestille seg at eggene de spiser stammer fra høner som har gått fritt og nappet til korn og gress. Kjøper du økologiske egg, stemmer kanskje det. Men det er det få som gjør.

I følge produsentenes egne tall utgjør økologiske egg 3,1 prosent av markedet, mens frittgående høner har lagt 20 prosent av eggene som selges, og burhøns står for 76,9 prosent av eggproduksjonen.

Konkurransen står altså mellom frittgående og burhøns, en konkurranse der frittgående høner stadig tar innpå.


Bur med spaavdeling
– Her inni er det sju høner. Du ser de har fått vaglepinne og egen spaavdeling, sier Hans Arne Breivik. Han produserer de eggene det fremdeles går aller mest av, egg fra burhøns.

På gården i Øygarden utenfor Bergen viser han stolt frem 6300 høner i splitter nye bur, eller miljøinnredning som han insisterer på å kalle burene.

Hver celle huser sju høner og er utstyrt med en vaglepinne, en liten kasse med sand, en liten kasse uten sand og drikkenipler med vann.

Forbudt fra nyttår
Eggebønder landet over har som Breivik blitt tvunget til å legge om produksjonen sin i disse dager.

Fra nyttår blir nemlig de gamle, tradisjonelle hønseburene forbudt å bruke. De var mindre, hadde plass til tre høner og manglet vaglepinne og sandkasse.

De nye kravene har fått flere bønder til å legge ned, noen har gått over til frittgående høner, mens andre igjen har gjort som Breivik og oppgradert til nye bur med miljøinnredning. Han tror hønene hans har det bra.

– Det virker som om de liker seg. Produksjonen er god, faktisk litt bedre enn med de gamle burene. De har en liten leilighet, er ikke ute og kan flakse alle veier. Det er et lite og trygt samfunn der alle kjenner alle, sier han.

Kunden har alltid rett
Men ikke alle er enige i at høner har det best i bur. Rema 1000 varsler at de fra nyttår vil slutte å selge egg fra burhøns i sine butikker, selv om hønene skulle få nye bur med miljøinnredning.

– Vår erfaring er at dyr som trives også leverer den beste kvaliteten. Det har vi fått bred støtte av mange for. Men det aller viktigste for oss, er at kundene har reagert veldig positivt på dette, sier innkjøpssjef i Rema 1000, Tor-Erik Aag, til NRK Forbrukerinspektørene.

Merking av egg fra burhøns er påbudt i flere land i Europa, men i Norge finnes det ikke krav om merking. For kort tid siden begynte Rema 1000-kjeden med tydelig merking av egg fra burhøns i sine butikker.

Kartongene fikk en svært enkel fargeløs design der ordet burhøns var fremhevet. Det påvirket salget.

– Halvparten av kundene våre har på kort tid begynt å kjøpe egg fra frittgående høner. Det tar vi som en bekreftelse på at kundene våre er opptatt av kvalitet og dyrevelferd, sier Aag.

Han hevder de bygger på grundige undersøkelser når Rema 1000 fra nyttår bannlyser egg fra burhøns i butikkene sine.

Lykke og dødelighet



Burhøns har lavest dødelighet.
Men hvor lykkelige er de?

- Rema 1000 har høstet mye oppmerksomhet og lovord fra dyrevernere på grunn av sin harde linje ovenfor burhøns.

Men fører butikkjedens kampanje til bedre egg og lykkeligere høner? Er det verdt å betale ekstra for egg fra frittgående høner? Disse spørsmålene finnes det ikke entydige svar på. Nå selger dessuten Rema 1000 egg fra frittgående høner billigere enn fra burhøns, dermed får de også konkuransevridning!!


En undersøkelse gjort av Nortura og danske Landcentret Fjerkræ viser at burhøns er de som har lavest dødelighet med 3,4 prosent. Frittgående besetninger har en dødelighet på 4,5 prosent, mens økologiske høns er de som har den høyeste dødeligheten med 10 prosent.

Tallene viser imidlertid kun hvor mange høner som faller fra. Hvor godt de har det mens de lever, sier tallene ingenting om. Selv om det statistisk sett er et tøffere liv å gå fritt, har hønene i større grad anledning til naturlig atferd.

Hvilket av systemene som er det beste dyrevelferdsmessig sett, er det svært vanskelig å finne noe objektivt svar på.

EUs forskningsprosjekt LayWel har konkludert med at det ikke er mulig å si at det ene systemet er bedre enn det andre.

- Misforstått dyrevelferd
På Bamserud Gård i Mysen er bonde Rune Klufterud ikke enig med Rema 1000 i at frittgående høner er et bedre valg, verken når det gjelder dyrevelferd eller kvalitet. Det sier han til tross for at han selv produserer egg fra frittgående høner.

– Høna er ikke et flokkdyr. Et avgrensa bur med få andre høner, minner mer om det livet "urhøna" var vant med under busker i jungelen, hevder Klufterud.

Han drev tidligere med burhøns, men la om til frittgående for noen år siden. Forskjellen er at burene er borte, og at 7500 høner nå beveger seg fritt inne i hallen og kan flakse dit de vil. Fôret er det samme, men tilsatt litt mais og annet fargestoff som skal gi en gulere eggeplomme. Dermed kan eggene kalles Solegg.

Klufterud sier at han la om til frittgående av økonomiske grunner. Det er slike egg butikker og forbrukere i økende grad etterspør. Fordi eggene er dyrere får han også bedre betalt per egg. Når det gjelder dyrevelferd, ble den bedre ivaretatt med bur, mener han.

– Burproduksjon kunne jo ikke gå galt. Høna var beskytta mot sine medsøstre, og hakking og stress spredde seg ikke. Lufta var dessuten mye bedre å puste. I dag må jeg bruke en slags gassmaske når jeg er inne i hallen med hønene, forteller han.

– Hva tenker du om at butikker og forbrukere i økende grad etterspør frittgående?

– De har satt seg for lite inn i faget, og tatt beslutninger basert på følelser og ikke fakta, sier Klufterud.

Usikker fremtid
Uansett motivasjon vil omleggingen til frittgående sikre at Klufterud vil få solgt sine egg også i fremtiden. Men for burhønsbonden Hans Arne Breivik utenfor Bergen, er fremtiden kanskje mer usikker.

Hvis flere kjeder gjør som Rema 1000, kan salget stupe. Bonden tror at hans investering i nye bur ikke har vært forgjeves.

– Rema 1000 driver markedsføring og får blest om sine uttalelser, og dermed reklame. Hvis disse eggene kommer ut til forbruker med den rette kunnskapen om produksjonen, så tror jeg han vil velge disse eggene på lik linje med andre egg også i fremtiden, sier Breivik.

Fakta om høna og egget
I Norge er det 3,5 millioner høner.
Produserer rundt 60.000 tonn egg i året.
Fra den er 19 uker legger høna nær ett egg per dag.
Høna blir drept og kastet etter 70 uker når produksjonen dabber av (I naturen kan den bli ti år).
Nordmenn spiser i gjennomsnitt ett egg annenhver dag

Fakta om egg fra burhøns:.
Nye regler fra januar 2012.
Bur skal inneholde vaglepinne, strøbad og rugekasse.(Miljøbur)
Sju høner tillatt i hvert bur.
Hvert dyr skal ha 675 kvadratcentimeter bruksareal (litt mer enn et A4-ark).
5,5 dyr per m3 romvolum.Spiser kraftfôr.
Ingen krav om naturlig dagslys.
Er ikke utendørs.
Dødelighet 3,4 prosent.

Økologiske egg:
Tilgang på uteareal.
Naturlig dagslys.
Sandbad.
Økologisk fôr.
Går fritt uten bur.
6 høner per kvadratmeter.
Dødelighet 10 prosent.



Fakta om frittgående høns:
Beveger seg fritt.
Flokkene kan ikke være større enn 7500 høner.
9 høner per kvadratmeter.
Spiser kraftfôr. (De som legger Solegg får fargetilsetning i fôret for gulere plomme).
Ingen krav om naturlig dagslys.
Er ikke utendørs.
Dødelighet 4,5 prosent.

Gårdsegg:
Ingen beskyttet tittel.
Ingen spesielle krav.
Kan i prinsippet være hva som helst.

mandag 10. oktober 2011

Happy Thanksgiving to all my Canadian family and friends :-)

The Canadian Thanksgiving is celebrated on the second Monday of the month (the reason for the earlier date in October is their earlier harvest occurring farther to the north).

The Canadian holiday comes from different traditions although it is now meant to convey thanks for their harvest.

Monday, October 10th

In USA Thanksgiving is observed on the every fourth Thursday of November. The holiday is celebrated in remembrance of the pilgrims and in order to give thanks.

Thanksgiving Day is a holiday celebrated primarily in the United States and Canada. Thanksgiving in Canada falls on the same day as Columbus Day in the United States. Because of the longstanding traditions of the holiday, the celebration often extends to the weekend that falls closest to the day it is celebrated.

In Canada: Thanksgiving

The Order of Good Cheer, 1606 by Charles William Jefferys, (1925).The origins of the first Thanksgiving in Canada goes back to an explorer, Martin Frobisher, who had been trying to find a northern passage to the Pacific Ocean. Frobisher's Thanksgiving celebration was not for harvest, but for homecoming. He had safely returned from an unsuccessful search for the Northwest Passage, avoiding the later fate of Henry Hudson and Sir John Franklin. In the year 1578, Frobisher held a formal ceremony in Newfoundland to give thanks for surviving the long journey.[3] Years later, the tradition of a feast would continue as more settlers began to arrive to the Canadian colonies.[4]

The origins of Canadian Thanksgiving can also be traced to the French settlers who came to New France with explorer Samuel de Champlain in the early 17th century, who also took to celebrating their successful harvests. The French settlers in the area typically had feasts at the end of the harvest season and continued throughout the winter season, even sharing their food with the indigenous peoples of the area.[5] Champlain had also proposed for the creation of the Order of Good Cheer in 1606.[6]

As many more settlers arrived in Canada, more celebrations of good harvest became common. New immigrants into the country, such as the Irish, Scottish and Germans, would also add their own traditions to the harvest celebrations. Most of the U.S. aspects of Thanksgiving (such as the turkey) were incorporated when United Empire Loyalists began to flee from the United States during the American Revolution and settled in Canada.[5]

In the United States:
The First Thanksgiving at Plymouth By Jennie A. Brownscombe (1914)In the United States, the modern Thanksgiving holiday tradition traces its origins to a 1621 celebration at Plymouth in present-day Massachusetts. There is also evidence for an earlier harvest celebration on the continent by Spanish explorers in Florida during 1565, as well as thanksgiving feasts in the Virginia Colony. The initial thanksgiving observance at Virginia in 1619 was prompted by the colonists' leaders on the anniversary of the settlement.[7] The 1621 Plymouth feast and thanksgiving was prompted by a good harvest. In later years, the tradition was continued by civil leaders such as Governor Bradford who planned a thanksgiving celebration and fast in 1623.[8][9][10] While initially, the Plymouth colony did not have enough food to feed half of the 102 colonists, the Wampanoag Native Americans helped the Pilgrims by providing seeds and teaching them to fish. The practice of holding an annual harvest festival like this however, did not become a regular affair in New England until the late 1660s.[11]

According to historian Jeremy Bangs, director of the Leiden American Pilgrim Museum, the Pilgrims may have been influenced by watching the annual services of Thanksgiving for the relief of the siege of Leiden in 1574, while they were staying in Leiden.[12]

Contending origins
The claim of where the first Thanksgiving was held in the United States, and even the Americas has often been a subject of debate. Author and teacher Robyn Gioia and Michael Gannon, of the University of Florida, have argued that the earliest attested "Thanksgiving" celebration in what is now the United States was celebrated by the Spanish on September 8, 1565 in what is now Saint Augustine, Florida.[13][14]

Similarly, many historians point out that the first thanksgiving celebration in the United States was held in Virginia, and not in Plymouth. Thanksgiving services were routine in what was to become the Commonwealth of Virginia as early as 1607.[15] A day of Thanksgiving was codified in the founding charter of Berkeley Hundred in Charles City County, Virginia in 1619.[16]

Fixing the date of the holiday
The reason for the earlier Thanksgiving celebrations in Canada has often been attributed to the earlier onset of winter in the north, thus ending the harvest season earlier.[17] Thanksgiving in Canada did not have a fixed date until the late 19th century. Prior to Canadian confederation, many of the individual colonial governors of the Canadian provinces had declared their own days of Thanksgiving. The first official Canadian Thanksgiving occurred on April 15, 1872 when the nation was celebrating the Prince of Wales' recovery from a serious illness.[17] By the end of the 19th Century, Thanksgiving Day was normally celebrated on November 6. However, when World War I ended, the Armistice Day holiday were usually held during the same week. To prevent the two holidays from clashing with one another, in 1957 the Canadian Parliament proclaimed Thanksgiving to be observed on its present date on the second Monday of October.[5] Since 1971, when the American Uniform Monday Holiday Act took effect, the American observance of Columbus Day has coincided with the Canadian observance of Thanksgiving.

Thanksgiving in the United States, much like in Canada, was observed on various dates throughout history. The dates of Thanksgiving in the era of the Founding Fathers until the time of Lincoln had been decided by each state on various dates. The first Thanksgiving celebrated on the same date by all states was in 1863 by presidential proclamation. The final Thursday in November had become the customary date of Thanksgiving in most U.S. states by the beginning of the 20th century. And so, in an effort by President Abraham Lincoln (influenced by the campaigning of author Sarah Josepha Hale) to foster a sense of American unity between the Northern and Southern states, proclaimed the date to be the final Thursday in November.[15]

It was not until December 26, 1941, that the unified date changed to the fourth Thursday (and not always final) in November -this time by federal legislation. President Franklin D. Roosevelt, after two years earlier offering his own proclamation to move the date earlier, with the reason of giving the country an economic boost, agreed to sign a bill into law with Congress, making Thanksgiving a national holiday on the fourth (not final) Thursday in November.[18]

Observance around the world

Canada
Thanksgiving, or Thanksgiving Day (Canadian French: Jour de l'Action de grâce), occurring on the second Monday in October, is an annual Canadian holiday to give thanks at the close of the harvest season. Although the original act of Parliament references God and the holiday is celebrated in churches, the holiday is mostly celebrated in a secular manner. Thanksgiving is a statutory holiday in all provinces in Canada, except for Prince Edward Island, New Brunswick, and Nova Scotia. While businesses may remain open in these provinces, the holiday is nonetheless, recognized and celebrated regardless of its status.[19][20][21][22][23]

Liberia
In the West African country of Liberia, Thanksgiving is celebrated on the first Thursday of November.[24]

The Netherlands
Many of the Pilgrims who migrated to the Plymouth Plantation had resided in the city of Leiden from 1609–1620, many of whom had recorded their birth, marriages and deaths at the Pieterskerk.[25] To commemorate this, a non-denominational Thanksgiving Day service is held each year on the morning of the American Thanksgiving Day in the Pieterskerk, a Gothic church in Leiden, to commemorate the hospitality the Pilgrims received in Leiden on their way to the New World.[26]

Norfolk Island
In the Australian external territory of Norfolk Island, Thanksgiving is celebrated on the last Wednesday of November, similar to the pre-World War II American observance on the last Thursday of the month. This means the Norfolk Island observance is the day before or six days after the United States' observance. The holiday was brought to the island by visiting American whaling ships.[27]

United Kingdom
The most common question that American people give to British people is, do they celebrate Thanksgiving in Britain? The obvious answer is no, however in few places where the Pilgrim Fathers originated from, they do respect them every 4th July by flying the american flag, rather than having banquets. Some American emigrants to Britain still keep the tradition, but that does not make Thanksgiving a holiday to Britain.

United States
Thanksgiving or Thanksgiving Day, currently celebrated on the fourth Thursday in November by federal legislation in 1941, has been an annual tradition in the United States by presidential proclamation since 1863 and by state legislation since the Founding Fathers of the United States. Historically, Thanksgiving began as a tradition of celebrating the harvest of the year.[28]

http://en.wikipedia.org/wiki/Thanksgiving

lørdag 8. oktober 2011

Gaustatoppen

På tur skal man ha med seg skikkelig tykk varm kakao, eller sjokolade. 1 liter H-melk, 5 toppa spisesjeer med kakkao, 5 toppa spisesjeer med sukker og en hel plate Dronning sjokolade... kanskje en liten dert chilli... og vips... den beste sjokoladen.... er det hjemme i sofaen så må det krem og marsmellows på toppen... mmmmm...

ett år siden siste tur opp hit.. ... smiiiil...

Vi fikk med oss solnedgangen, og det tok litt ekstra tid ned i mørkret... men fin tur!

På Reisjå kom vi til varm lapskaus og marsipankake... fantastisk :-)

Herlig liten helgetur :-)

tirsdag 4. oktober 2011

Harvest

Høsten har ujenkallelig kommet... Husbonden og sjefen sjøl har derfor desperat utnyttet alle godværsdager for å få av mest mulig korn i denne begredelige høsten.

Det er ikke stas at det er så mye legde og korn de ikke får av pga alt nedbøret... Hørte nettopp på radioen at 500 000 mål med korn har druknet i høst. Det er myyye... Hørte også at det var svimlende summer i erstatning, men jeg misstenker at noen bare gir opp og ikke gidder, man skal ha tapt 70% av avlingen for i det hele tatt å få erstatning... Husbonden har stått på hver gang det har vært nok tørke, droppet bryllup, min bursdagsfest osv osv.. bare for å få i hus mest mulig... Han har heldigvis to treskere som kunne gå samtidig, selv om den ene egentlig var kjøpt inn for å være deletresker for den andre - inntil en ny skal i hus. Multikunstneren brukte et par dager og vips fikk han satt den istand. Når han så hvor vanskelig det var å komme utpå, fant han ut at det lønte seg med litt ekstra deler isteden... Jeg lar meg stadig imponere over hva han får til :-)

Må innrømme at det var litt morsomt her en ettermiddag, først kjørte Inger med "bred last" bil, så Holm og Lars i hver sin tresker, og til slutt humpet jeg i en traktor med alt for stor henger... hehehe... reine kolonnekjøringa... Jeg vil heller kjøre stor traktor med liten henger, men neida... henger og traktor var byttet om... hahaha... synd ingen tok bilde av DET...


Kornet strømmer over i henger'n

Kara jobber på spreng..

Sjefen sjøl leder an :-)

Husbonden...

Kanskje ikke sååå fornøyd med telelinsa mi :-)

"oppdraget" gikk på å forevige disse to treskerne i aksjon samtidig... litt stas :-)

Fiin dag <3

Aksjonsplanene legges...

mandag 3. oktober 2011

Shopping i Aurskog...

På lørdag var jeg på shoppipng med mor og svigermor..

Det ble en dyr opplevelse. Jeg oppdaget nemlig Låven Der hadde de utrolig mye fine klær, og interiørting!

En annen fin interiør og klesbutikk jeg koser meg i er "trinita" den ligger på Aurskog Senter

"Sofies Interiør" på Bjørkelangen Senter hadde også en del snasent - mutter'n kjøpte en utrolig naturtro orkidé i en stilig potte til oss der. Den har fått plass i stuen ;-)

Strømmen storsenter fikk trekløveret også med oss, for ikke snakke om en italiens is-pasue... mmmmm... skal si vi shoppet... hehe