Rasene våre...

1 stk Rhode island red (R.I.R)

Rhode island red (forkortet R.I.R) er en tung hønserase som ble avlet fram på Rhode Island i USA. (SMURF er av denne rasen)

Navnet kommer fra den nordamerikanske staten Rhode Island og rasens dype rødfarge. De er gode produksjonsdyr og utmerkede husdyrhøns. Dyrene er kraftige og gir mye velsmakende kjøtt. Rasen er også kjent for sine brune, store egg, som ofte er godt frødd. Hønen ruger sjelden, men kyllingene vokser raskt og befjæres sent. De er fullvoksne og klare til å verpe når de er 6 måneder gamle. Rasen har et meget behagelig temperament, beskjeden, lette å få nær-kontakt med, spesielt ”snille” haner. Flyr lite, holder seg samlet . Dårlige ruge - egenskaper. Anbefales spesielt til familier med små barn. Den er hardfør og krever heller ikke så stor plass. Den finnes som dverg, og den stammer fra Tyskland. Eggene veier minst 55 gram og er brune (40 gram for dverg). Hanen veier 3–3,5 kilo og hønen 2,2–2,7 kilo. For dverg veier hanen 1 kg og hønen 900 gram.


2 stk Tverrstripet plymouth rock

Hønserasen tverrstripet plymouth rock (TV PL R) er kjent tilbake til midt på 1800-tallet. Det er en tung hønserase som stammer fra USA, og den har fått en klippe oppkalt etter seg rett utenfor byen Plymouth. Plymouth Rock ble stilt ut så tidlig som i 1869, første gang i Massachusetts.

Grunnlaget for TV PL R er rasene kochin, brahma, dominikaner og javahøns. Rasen ble importert til Norge allerede før år 1900. TV PL R har vært i avl på norske avlsstasjoner side 1930-årene, og har gjennom tidene vært en populær verperase og kombinasjonsrase (egg - kjøtt). Avlspopulasjonen kom fra kontrollavlsstasjonen på Lien landbruksskole til Genbanken i 1979 etter at den var utkonkurrert og stasjonen nedlagt

Rasekjennetegn
TV PL R er en kombinasjonsrase som gir godt med kjøtt og er en god egglegger. Rasen legger relativt små egg i forhold til kroppsvekta. Eggfargen er gulaktige til mørkegule (lysebrune), og minstevekten for egg er 55 gram (35 gram for dverg). Rasen har mørke fjør med lyse tverrbånd. Tverrstripinga er tydelig og regelmessig, og er ensartet over hele kroppen. Hanene har finere tverrstriping enn hønene og virker derfor noe lysere i fjørdrakten.

Rasen er kjønnsvisende, dvs. at det er kjønnsforskjell i dunfarge hos daggamle kyllinger på ren rase. Hanekyllingene har mørkgrå dundrakt og en utflytende og uregelmessig nakkeflekk. Hønekyllingene nesten svart dundrakt og en avgrenset og regelmessig lys nakkeflekk. Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder tidlig fjørframbrudd på vingene og gråfargen på løpene på de daggamle kyllingene. TV PL R har vært mye brukt i brukskrysning med andre raser for å få kjønnsvisende avkom. Hanekyllingene har gule bein, mens forsiden på hønenes bein er mørk.

De er hardføre og har et rolig vesen. Spesielt egnet til kjølige hønsehus: Dyrene har ekstra tykk fjørsetting! Behagelige, rolige, egner seg svært godt som frittgående høns. De er aktive til å lete etter mat, men har ikke flygeevne. Den er populær for mange hobbyoppdrettere. Dvergvarianten ble framavlet i Tyskland og ble utstilt første gang i 1914. Hanen veier 3–3,5 kg og hønen 2,5–3 kg. For dvergvarianten veier hanen 1 kg og hønen 900 gram.


1 stk Svart Minorca

Dyrematerialet i rasen kom opprinnelig fra øya Menorca i Middelhavet, der rasen har sitt navn fra. Utvikling og foredling av rasen ble imidlertid gjort i England i 1830-årene. Senere kom rasen til Amerika der avlsarbeidet ble videreført. Det er usikkert når rasen kom til Norge, men trolig var det i begynnelsen av 1900. I 1930 var det etablert en statlig kontrollavlsstasjon for rasen på Buskerud landbruksskole, Åmot i Modum. Rasen ble brukt i krysningsforsøk i 1950-60 -årene. Svart minorka har aldri hatt stor utbredelse i Norge, og lå i lange perioder svært lavt i antall. I de siste årene har rasen blitt en populær hobbyrase. Rasen kom til Genbanken for fjørfe i 1998.

Rasekjennetegn
Svart minorka hører til de lette hønserasene, men er noe tyngre og roligere enn hvit italiener. Rasen har stor kam og store hvite øreskiver på begge kjønn. Fjørdrakten er glinsende grønlig svart over hele kroppen og har en oppreist kroppsstilling. Legger relativt store egg, og skallfargen er rent hvit.


2 stk. Brun Italiener

En av våre vakreste høneraser. Hanene er den klassiske hanen, mens hønene har gullrandete fjær, og er viltfarget. Brune italienere er roligere enn de fleste andre lette raser, og har lite problemer med kannibalisme og fjærhakking. De trivelige hønene er gode verpere av middels store hvite egg. Kyllingene kan tidlig kjønnssorteres. Mange tenker på de moderne industrihybridene, Brune Lohmann, når de hører navnet Brune italienere. Brune Lohmann er imidlertid ensfarget rødbrune. Andre raser med fargene til Brun italiener kalles åkerhønefarget. Lohmann er heller ikke så rolige som Brune Italienere og verper dessuten brune egg. Alle Italienere legger hvite egg.

Rasen stammer opprinnelig fra Italia, men er senere utviklet og spesialisert som verperase i Amerika. Rasen sto i avl ved våre kontrollavlsstasjoner fram til den ble utkonkurrert som verperase i 1970-årene. Rasen har aldri hatt noen stor utbredelse. Etter noen år i hobbymiljøet, med sterkt redusert antall individer, ble den tatt inn i Genbanken i 1998.

Rasekjennetegn
Brun italiener er en typisk lett hønserase med stor kam og hakelapp, hvite øreskiver tynn fjørdrakt, livlig temperament og legger hvitskalla egg. Rasen har viltfarge, og det er stor fargeforskjell på haner og høner. Det er vanskelig å beskrive fargen på voksne dyr da fargen skifter mellom rødt, svart, grønt, gulaktig og brunt på de ulike kroppsdelene. Hanene har sterkere og klarere farge enn hønene. På grunn av den brune fargen har rasen vært benyttet i kryssing for framstilling av kjønnsvisende raser.

Jærhøns er den eneste gjenlevende norske landrasen av høns. Rasen stammer fra Jæren, og ble reddet fra utrydding en gang på begynnelsen av 1900-tallet. Jærhøns bevares i dag ved Genbanken for fjørfe ved Hvam Videregående Skole, og er i tillegg en populær hobbyrase.

1 stk Norsk Jærhøns, hane

Tilhører de lette hønserasene. Hanen veier omtrent 2 kg og høna veier omtrent 1,75 kg. Fjærdrakten finnes i to varianter: Mørke Jærhøns (MJ) og Lyse Jærhøns (LJ). Begge variantene har lysebrune fjær rundt hals og hode, med mørk skifergrå stripet eller spraglet fjørdrakt på rygg, bryst, vinger og halefjær. Forskjellen er at MJ er stripet skifergrå og mørkegrå på dunen på bak-/undersiden av kroppen, mens LJ har lysebrun dun på dette stedet. Hanene er hovedsakelig hvite i fjørdrakten i begge varianter, med noe brunt på ryggen hos haner av MJ.

Jærhøna er aktiv, vilter og dyktig til å finne seg mat når den får gå fritt. Den lar seg ikke så lett stoppe av gjerder, den er nemlig flink til å fly - og ruger svært sjelden. Eggene har hvit farge, og skallkvaliteten er god. Jærhøna har den svært spesielle egenskapen at kyllingene kan kjønnsorteres ut fra farger og avtegn når de er daggamle.

Skallfargen på eggene er hvit hos LJ, og kremfarget hos MJ. Eggene veier omtrent 55 gram (lavere eggvekt for unge høns; høyere for eldre høns) - altså relativt store egg i forhold til kroppsvekten. Jærhøns har kjønnsvisende kyllinger som dagsgamle og de begynner å verpe ved ca 5 måneders alder, og verper rundt 160 egg i året.

Jærhøns er en kvikk og årvåken rase. De er ofte nervøse rundt mennesker, og det er vanskelig å få dem håndtamme (i motsetning til dverghøns og mellomtunge raser) - dette stemmer jo ikke alltid - men ingen regel uten unntak. Jærhøns er svært ivrig fôrsøkende, og i sommerhalvåret kan de finne mesteparten av sin egen føde selv. De verper imidlertid mye bedre hvis de får tilskudd av helkorn, f eks havre og hvete, evt havre og bygg. I vinterhalvåret bør de få kraftfôr med vitamin og mineraltilskudd.

Instinktet for ruging er helt bortfalt i dagens Jærhøns; det ble sannsynlig avlet bort en gang i første halvdel av 1900-tallet.

I likhet med andre lette hønseraser er Jærhøns flinke til å fly. Jærhøns tar seg lett opp på vagler to meter over bakken. En skremt høne kan ta 10 til 20 meters horisontal flukt. Det er med andre ord en kostbar rase å gjerde inn, sammenlignet med f eks dverghøns eller mellomtunge raser.




3 stk Brune Lohmann
skrevet om tidligere...

12 stk Hvit Lohmann
skrevet om tidligere


Kilder:
Norsk Genressurssenter
Wikipedia