Det skjer like plutselig hvert år! Julen står for døren, laaaaang fri tenker jeg alltid... men så er det plutelig nyttårsaften og vips er det jobb igjen...
♥♥♥♥♥♥♥♥♥
Det har vært ei fantastisk deilig jul :) Selv om huset aldri blir helt på stell her på garden, så har jeg kosa meg... jeg har kosa meg med mange lange dager på kjøkkenet, og i år har jeg hatt god hjelp av min mor som for en gangs skyld var her på juleferie i flere dager (!!!) Hun pusset stuevinduene mine, og tørket støv... kutta kål og renset rosenkål.. alt jeg hater... oooh lykke!
♥♥♥ mutter, svigersene og svigertante var på besøk julaften :) Ribba ble bra, maten kom på bordet og alle virket fornøyde og harmoniske... for meg er det noe av det viktigste! ♥♥♥
♥♥♥♥♥♥♥♥♥
Jeg har ikke fått gjort noe av alt jeg planla, fotoredigering, søm prosjekter, male det nye vaskerommet.... men kosa meg har jeg!
bilder dukker nok opp etterhvert, men dagene flyr avsted her. Ikke engang julekort har vi fått av sted i år... kanskje det blir nyttårsbrev... påskekort.. hvem vet... jeg har ikke tenkt å stresse med det - bare være litt tidligere ute neste år kanskje?!
♥♥♥♥♥♥♥♥♥
Nyttårs aften serverte vi kalkun som vanlig. Det var stille og rolig med fem til bords. Vi hadde ikke planlagt noe, og hadde ikke lyst til å ut på veien... Vi var invitert flere steder, men bestemte oss for å bli hjemme og heller invitere et par til oss. Det ble veldig koslig!
Jeg innrømmer det... den beste gaven fikk jeg 1 januar! ♥♥♥ lykke ♥♥♥ Jeg fikk nemlig servert frokost på sengen, varme spelt rundstykker, egg, bacon, deilig juice... og når jeg kom ned så var gryter og kjeler skrubbet, oppvaskmaskinen sto og summet så fint... Stua var ryddet for glass...
Litt senere fikk jeg også renvasket bil, den stakkars victor så ikke ut nå.. snille gode samboeren min ♥♥♥
♥♥♥♥♥♥♥♥♥
Litt refleksjoner kan man jo også gjøre seg sånn i disse dager. Husbonden er bare skjønn, og skjemmer meg bort! For de som måtte være i tvil - jeg bruker ikke store så ord på Facebook - og jeg gjør ting på egenhånd... Jeg mener det er viktig at vi begge gjør ting hver for oss, opprettholoder vennskap og leker med interessene våre! ...men jeg ♥♥♥ elsker ♥♥♥ den mannen!
Han er snill, generøs, praktisk, handy, klok, kunnskapsrik, morsom, oppmerksom, stabil og stødig, kjekk, har et godt smil og glimt i øyet... Han har sterke gode armer og krype inn i... Han er deilig ♥♥♥
Han er nok også stille og beskjeden, mange kjenner han nok ikke for den fantastiske personen han virkelig er... slik jeg gjør etter over to år sammen. Vi kan nok fremstå som svært forskjellige, der jeg er skravlebøtta, den utadvente som liker at det skjer ting og tang hele tiden... men det er faktisk slik at stille vann har dypest grunn! Han er en som ikke nødvendigvis skravler ustanselig og gjør så mye av seg, men er derimot dypere enn mange andre, mer reflektert. Det er mye under overflaten som man ikke ser. Ordtaket kan sikkert missforståes, men jeg ser på det litt som motstykket til "tomme tønner ramler mest". Den som er stille av seg og kan virke veldig kjedelig, men er egentlig ikke det hvis man bare tar seg tid til å bli kjent med personen. Vi har veldig mange likhetstrekk, men det viktigste er at han jorder meg, gir meg den trygge havnen jeg kan flaske ut fra. Jeg vet han er til å stole på, og han lar meg få følge drømmene mine med tillitt. Akkurat som jeg gir ham friheten til å gjøre det han har lyst til. Men hjemme er vi som to siamesiske tvilligner... det er bare det at det trenger vi da ikke være i det offentlige rom... Vi er trygge på hverandre... så hva andre mener er meg egentlig knekkende likegyldig... men...
Jeg ble helt satt ut, når en av kompisene hans spurte meg på romjulsfest om jeg virkelig var glad i ham!!?!! Selvfølgelig er jeg det sa jeg, ellers ville jeg vel ikke bodd uti her... hvorfor spør du? Jeg antarat det nok var fordi jeg ikke kom på vorspiel kl 17 (!!)
Jeg måtte kjøre min mor hjemover, og konseptet starte å drikke kl 17 er for meg svært sært... *hehe* det er klart jeg hadde gjort det om jeg var hjemme altså... men... Vi tekstet underveis og der skullet folket "ut" litt over 21... dermed tok jeg en avgjøresle om å vorse litt sammen med jentene.. og så møte de andre på utestedet... er det egentlig så veldig rart... ? når jeg kom tilbake nærmere 20:30 og skulle skifte litt.. et par drinker først er jo hyggelig... Jeg kom meg til Wenche og fikk deilig tapas, svært hyggelig selskap av tre partyklare jenter... vi kosa oss og ble kjørt på fest av "naboen" i min victor!
Det er mulig at spørsmålet også kommer fordi folk på landet ikke gjør så mye hver for seg? Uansett ble jeg veldig satt ut, og redd for at det ryktet nå skal svirre... Det gjør meg egentlig litt lei meg sånn midt oppi at jeg har det supert! Det som undere meg er hvor kjedelige liv folk har selv - som må legge seg oppi andres!!
♥♥♥ G O D T N Y T T Å R ♥♥♥
Kjære søøte, snille, gode, snuppa mi <3
SvarSlettJeg tenker at det aller viktigste, er at mannen din og du har det bra sammen... og så tenker jeg at det er synn at de skal "trekke" konklusjoner ut av ingenting.. du kom og vi(du he he :)) hadde det gøy på fest!
Den ene av de andre dultet borti meg, ikke bare en gang men to ganger under festen.. litt sånn "Åå ja.. var det du som "kapret" dama til kompisen, til et annet vors?? hihi...
devserre er det en av baksidene ved å bo på et lite sted... at alle bryr seg og tror og mener og får seg til å spørre om de utroligste ting!
Du, skal se at etterhvert så blir det lettere å ikke bry seg.... hmm
Tusen takk for at jeg har fått lov å bli kjent med deg :) og jeg vet at du og mannen, har det kjempefint sammen!
Stooor good klem fra Wenche <3
Åh du er nå bare skjønn og da :-)Veldig glad for at jeg har blitt kjent med deg også vet du!!
SlettDet er frustrerende at de ikke forstår at jeg faktisk ikke kom tilbake til bygda før 20:30 - hva var da poenget med å dra dit, når de skulle ut en halvtime etter jeg hadde kommet dit?!
Husbonden er en voksen kar som klarer seg helt fint selv, selv om jeg da altså gjerne skulle vært der sammen med ham... så passet det ikke helt denne gangen... men jeg møtte dem jo ute da... At de har kommet med kommentarer til deg også er helt utrolig... Men det forundrer meg ikke - utfra alle kommentarene jeg fikk fra flere av dem... *sukke*
Snille gode du som inviterte meg over og lot meg tylle i meg litt vin - drekke meg til mot - du vet.. byfenta mot bygdefolket.. hahahahaha..jada det heter FENTE og er ikke et positivt ord.. knis.. Nydelig tapas fikk jeg jo også, selv om dere var ferdige å spise når jeg kom... koselige jenter!!
De får nå bare holde på... hvis de mener de får noe positivt ut av det... selv mener jeg at bygdedyret burde vært kneblet... men der har jeg jo også tråkka i salaten en gang..
Var på fest eller vors eller hva det var, og skulle få bakgrunnsinfo om en eller annen... da sa jeg at jeg heller ville danne meg min egen oppfatning av vedkommende, og at det egentlig ikke intereserte meg hva hele slekta hadde gjort for at vedkommende skulle bli som han var blitt... *hahahaha* snurpemunn gitt... og siden har jeg ikke blitt invitert dit.. akkurat DET kan være tilfeldig da altså.. men ja.. hahaha
Stakars husbonden, han vet ikke hva han har dratt i hus ;-))))