Bøndene rører på seg...

Hagen og Reitan er ikke akkurat fattige...

Det fører til massive protester, og "alle" har en mening. Oppgjøret er kompilisert, det dreier seg jo ikke bare om bøndenes peronlige økonomi. Har vi ikke bønder får det store ringvirkninger. Hver bonde sysselsetter flere andre personer som enten leverer varer eller står for videresalg. Når vi støtter bonden så støtter vi ikke bare bøndene, men en rekke andre næringer som er avhengig av bonden.

Jeg tror altså at vi skal sette oss litt mer inn i materien før man konkluderer, selv har jeg bare berørt overflaten av materien. Det er nemlig litt mer komplisert enn som så, selv om jeg er enig i enkelte av disse argumentetene. Tine har blitt for mektig – men det er en annen sak. Her blir det mye synsing og lite fakta. Når man skylder på bøndene fordi det ble for lite smør, har man vært for lite utenfor ring1.

Personlig mener jeg at riktig ende å starte i er de store matvarekjedene, som i reklamen fremstiller det som de presser prisene på sine varer så mye ned, at det er nærmest er for veldedighetsarbeid å regne. Det er ikke mange andre som driver ”butikk” og blir mangemilliardær på å (påståelig) tjene nærmest ikke noe. Disse kalkylene på 2-5% ville jg like å se... jeg har selv jobbet i ”butikker” og sett kalkyler... jeg kan love deg at det ikke var noen av dem som lå på 2% (nå er dog dette en del år siden) I tillegg legger jo de store kjedene på ”distribusjonstillegg” før de kommer i nærheten av butikken...

Matvarekjedene tar seg også grådig betalt (vil hvertfall ryktene ha det til, ref utallige oppslag i media de senere år) for å fronte varer fra store leverandører i sine hyller. Store leverandører kan til og med betale de for å få kastet ut en konkurrents produkter! Samtidig som de kjøper inn store partier av en enkelt vare til en billig penge, som igjen gjør at vi har Europas tristeste sortiment i butikkhyller. Hvem som er skyldige her kan naturligvis diskuteres, toll er muligens en av grunnene.. men slett ikke den eneste!!

Forbrukerne kan rikgitgnok ta litt av skylda også. Når det kommer til mat, snur og gnikker vi på hver bidige krone, og velger heller den smakløse billigmaten, istedenfor smakfull kvalitet. Det virker på meg som det kun er maten vi skal ha det billigeste av... 

 Når det gjelder hvorvidt norsk mat er tryggere og bedre, er jeg neppe den rette til å ta den diskusjonen, men jeg vet at jeg heller vil ha mat som har fått minstt mulig medisniner, vaksiner osv... Her til lands får kyllinger to sprøyter.. noen som kan svare på hvor mange de får i Tyskland...

 Det var en her som sa det fint: Franskmannen sykler til bakeren etter brød. Nordmannen kjører Mercedes til Rimi. Det er et godt bilde..

En annen ting som blir rakket ned på når det gjelder landbruket er de skumle SUBSIDIENE, men subsidier er jo et av de mest vanlige virkemidler en vel fungerende stat har. Det er da ikke bare landbruket som får slik støtte. Hva hadde norsk kultur og idrett vært uten subsidier? Hva hadde skjedd med NRK, Ruter og med NSB. For ikke snakke om hurtigruta:-) Blir ikke disse sponset av staten?

Hvordan skulle vi ha kunne sett norske filmer eller gått i teater? Hadde du kunne lese papiraviser uten pressestøtten, tror du? Hadde du hatt en fastlege du kunne gått til? Det er sikkert en annen diskusjon, men det blir for dumt å si at bøndene er de eneste som får subsidier..

Overføringer fra staten brukes for å sikre arbeidskraft som nasjonen trenger. Vi kunne valgt å la være å subsidiere landbruket og heller gitt folk trygd... jeg vil ikke si at det hadde vært bedre... Altså er landbruk, aviser, gruvedrift, helsevesen og industri subsidiert for å få hjula til å gå rundt..

Hele Svalbard er subsidiert ved at man opprettholder gruvedriften der til tross for at det ikke lønner seg. Norge må ha bosetning for å opprettholde suvereniteten, og er villig til å betale for det.

Norge "må" ha industri. Derfor har det vært store overføringer til industrien opp igjennom for å sikre den. Ikke all industri er lønnsom, men samfunnet tjener allikevel på å støtte dem. Industri fører til sysselsetting for andre. Det samme gjelder for bonden. Hver bonde sysselsetter flere andre personer som enten leverer varer, foredler eller står for videresalg. Når vi støtter bonden så støtter vi langt flere en bare bøndene, men en rekke andre næringer som er avhengig av bonden... regnskapet er ikke så enkelt som det fremstilles.. Effektivisering ville kanskje ha gitt billigere mat, men det er langt flere mekanismer som påvirker. Kanskje ville vi da endt opp med at bonden det ikke var "liv laga" for heller ble supsidiert av NAV. De som var sysselsatt rundt den bonden måtte også inn i NAV-kø.. som igjen i ytterste konsekvens medfører livstidssykdommer, psykisk sykdom.. den samfunnsmessige prislappen øker, istedenfor at man har spart... Det eneste som er oppnådd er at man har spart ett sted... Folk har en tendens til å ta alt ut av sammenheng, og ikke se det store bildet... Det frustrere meg!

For å sammenligne epler og pærer: Staten gir mer økonomisk støtte til norske journalister enn til norske bønder. Det er mediene lite opptatt av å fortelle videre. Norske medier mottar 7,1 milliarder kroner i direkte og indirekte pressestøtte, mens jordbruket får 23 milliarder.Bedriftene som får mediestøtte har 5.900 journalister, mens Norge har 53.000 årsverk i jordbruket.... Jordbruksstøtten er altså på 434.000 kroner per årsverk, mens mediestøtten utgjør 1,25 millioner kroner per journalist... så jeg vet ikke helt jeg - men bøndene er mer lønnsomme samfunnsmessig å gi subsidier!

 Det er altså ikke bare det at det finnes andre bransjer som er sterkt subsidiert. Det er vel nesten flertallet som er det. Og alle vil ha mer. Men noen har så utrolig mye kraftigere pressmiddler enn de andre, så de merkes nesten ikke at de sier ifra. En ting er iallefall sikkert. Hvis en nasjon ikke har landbruket, så mister de MYE mer enn matproduksjonen. Det finnes et Norge utenfor Ring 3 også ;)

 Jeg synes det er trist at mer enn 2/3 av bøndene har under halvparten av inntektene sine fra jordbruket. Bøndene får det altså bedre og bedre økonomisk – fordi de jobber stadig mer utenfor gårsbruket. Samfunnsmessig er fraflyttingen et problem. I dag har Norge bare rundt 32.000 lønnsomme gårder, av ialt nær 190.000 jordbrukseiendommer. Resten er fraflyttet eller brukes ikke til landbruk. Likevel dreier det seg om rundt 2/3 av alt arealet i Norge. Konsekvensen er at landsbygden gror ned, og at det norske kulturlandsskapet går tilbake til naturen. Er det virkelig slik vi vil ha det?

 Jeg syns det jammen er på tide at bøndene sier i fra.
Når det gjelder de utskjelte samvirke bedriftene som Tine og Nortura, så bidrar disse til at store deler av utkant- Norge ikke gro igjen. De private aktørene jobber utfra lønnsomhet, og mottakene henter bare varer der det er enkelt og komme til. Altså sentrale strøk der det ikke er for lang kjøring og for smale og kronglete veier. Samvirke foretakene har mottaksplikt, det sier seg selv at det ikke er lønnsomt å kjøre lange strekninger for å hente kjøtt og melk fra svært grisgrendte strøk. Samvirkebedriftene har mottaksplikt som igjen gjør at norge ikke gror igjen.