Nytt liv og ny blogg...

Jaha, så fant jeg meg en bonde da. Her er han, riktignok har jeg nå kjent ham en god stund - men han har tålmodig latt meg få tid. Etter en forsiktig inntreden i dette landsensliv, begynner jeg vel å se for meg at livet på landet kan være et liv for fremtiden :-)

Ifølge min mor var det bare ett tidsspørsmål, hun mener at det er en bonde jeg kom til å ende opp med til slutt. Nå har hun vel kommet med noen kommentarer om at jeg i mål :-)La oss håpe hun har rett i det, at vi er riktige for hverandre - det kan virke slik :-)

Jeg er en smule distré, så skriver av og til litt ”dagbok” i kalenderen min, men den forsvinner jo når året er over, dermed hiver jeg meg altså på blogg-bølgen...

Nå som en ny epoke i livet er på trappene – livet på landet - da er det greit å kunne lære av egne feil, huske på sine suksesser og ikke minst få tips og ideer vedr. min nye hobby... Her er derfor min lille elektroniske dagbok, og den kan jo de som gidder gjerne få lese - ikke minst er det en litt grei måte å holde kontakten med familie og venner i Canada på. Jeg er ikke alltid like flink til å ta kontakt med alle - men her får man både tidtrøyte og øvelse i norsk! (evt http://translate.google.com/#no|en :-)

En ting er sikkert, jeg har en tendens til å henge meg veldig opp i nye aktiviteter. Denne gangen er det kyllinger og da tenker jeg ikke på de du finner i ”varme-disken” på Meny.. men sprell levende søte små nøster.

Jeg gleder meg til å følge utviklingen fra kylling til høner og muligens en hane eller to - det vet man jo ikke. Ikke lenge igjen nå :-)

Riktignok har jeg som byjente, en fortid som telemarksjente (nei vent, det er jeg jo enda da...) Jeg vokste jo delvis opp på Furuly, hytta i Reisjå grenda. Hvor mormor kommer fra, det var utrolig gøy å få være med i fjøset og henge i beina på ungene der oppe - jeg var en del yngre enn dem... Jeg antar at jeg var ei "skikkelig pain i the as" - men jeg har ikke annet enn veldig gode minner derfra!! Goffa som alltid hadde god tid til alle de rare sprøsmåla mine... som mente bestefar lagde pinnsvin en gang vi var med i skogen... Få være med i fjøset og tom få se lam komme til verden. Slikt skulle alle unger få oppleve! På Nord Reisjå var det beste Blakken (som egentlig het Lydia, men den døpte jeg om - og skjemte bort med sukkerbiter), en helt fantastisk snill hest - hun dannet nok grunnlaget for min hesteinteresse... Og i "Grasåsen" som ble drevet av en fantastisk dame, helt alene og på den tungvindte gamle måten. Jeg har dyp respekt for den dama!

Budeie har jeg vært.. jeg har drevet som de gjorde for 100 år siden. Sitti på solheimstulen flere somre - gjett, melka, ysta, kinna, koka prim og solgt i stulsbua... det var noen fantastiske somre som ungjente... Nå er det utrolig vemodig å tenke på at buskapen er sendt, og det ikke blir mer stulsdrift der oppe under gaustatoppen.

Men interessen for dyr har aldri blitt borte, til tross for mange år som byjente - hun og katter, fisk og fugler har funnet veien inn i heimen - men nå blir det muligens litt mer en bare kosedyr rundt beina mine igjen?
Deler av Ødegård, og her passer ingen av skrekkhistoriene om den onde svigermor i samme hus inn. "Sjølingane" bor en km unna og er utrolig hyggelige folk, som ikke på noen måte invanerer hverdagen - de er svært så hensynsfulle. Riktignok er avtalen at de driver hønsehuset enda noen år, så de er på gården hver dag - men så snille folk skal man nok lete lenge etter!!

Hønsehold har jeg ikke hatt så rare peilingen på, men det engasjerer jo, ja for det befinner seg intet mindre enn 7500 verpehøner på farmen også... men tilbake til det en annen gang... da er jeg ihvertfall i gang..

solong...