Bygdedyret...

Det er noen skadedyr det er vanskeligere å utrydde enn andre dyr. Et slikt dyr er bygdedyret, criticus infernalis. Det er ikke lett å komme innpå, men desto lettere kommer det innpå deg. Det skal visstnok også finnes en underart i byene, criticus urbanis, men utbredelsen av dette er langt mer omdiskutert.



Dette er det eneste dyret jeg faktisk frykter! Det kan ikke jaktes på, kan ikke temmes, lever... og formerer seg til tider helt uten næring... Det er det eneste ankepunktet med små idylliske steder er dette dyret... Hvorfor driver man med oppdrett av slike??? Oppdretterne er trangsynte, svært uniteligente* og har tydeligvis for lite konstruktivt å ta seg til... (ordforklaring: Intelligens fra latin intellego, å forstå, begripe, innse, avgjøre, i sammenheng med intellekt, er en mental evne til å forstå sammenhenger.) Så da blir spørsmålet... tør man forlate storbyen helt...

Typisk for bygdedyr er deres skepsis til oppegående mennesker. Når bygdedyr kommer i kontakt med oppegående inntar de forsvarsposisjon: Dypt nedsenket i kontorstoler i møtelokaler lager de konspirasjonstaktikk for å få de oppegående til å synke hen i fortvilelse og dermed måtte sette seg eller legge seg flate. Typisk for bygdedyr er at de er maktsyke og livnærer seg på andres innsats. Et vellykket bygdedyr er et som har fått admininstrativt arbeide innen offentlig forvaltning og kan benytte arbeidstiden til å føre kontroll med andre. Bygdedyr skifter ofte ham når de går utendørs da de ellers ikke viser profil.

http://ikkepedia.org/wiki/Bygdedyr

Når man forsøker å utrydde det, går det i skjul, for så å komme tilbake når du minst venter det, og da helst større i flokk.